Vaksinepause

Muligheten for en betydelig forsinkelse i vaksineutrullingen bekymrer. Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og Portugal føyde seg i går til rekken av land som har satt AstraZeneca-utrullingen på pause, i påvente av undersøkelser om sammenhengen mellom vaksineringen og tilfeller av en uvanlig blodpropp-variant. EUs helseministre møtes i dag, og på torsdag har EMA, det europeiske legemiddeltilsynet møte.

Etter et rykk på hele 10 basispunkter i løpet av fredagen, til 1,64 prosent, trakk rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») litt ned igjen i går. I skrivende stund noteres den til 1,59 prosent. De europeiske tiåringene falt også med noen basispunkter. Mens europeiske børser stort sett trakk ned, steg de amerikanske.

Den norske krona har svekket seg et par øre mot både dollar og euro siden i går morges, men har i mellomtiden vært både høyt og lavt. I går formiddag var EURNOK nede i 10,04, før den rundt klokka 16 ble notert til 10,14. På kveldingen kom nivået ned igjen, til rundt 10,09, og der ligger den også i skrivende stund. Gårsdagens nedgang i prisen på nordsjøolje på 1,7 prosent, til 68,4 dollar fatet, bidro nok til å bremse krona.

Nå venter markedsaktører på svar fra Federal Reserve og Norges Bank, henholdsvis i morgen kveld og torsdag formiddag.

For den amerikanske sentralbankens del er spørsmålet: Vil Fed uttrykke bekymring for den siste tids renteoppgang, og eventuelt lansere tiltak for å begrense den? Vi tviler på det. Tiåringen har riktignok kommet betydelig opp igjen fra bunnen på 0,5 prosent i mars 2020, men vi er ennå et godt stykke under forrige topp for tre år siden, på 3 prosent. I et nylig intervju sa sentralbanksjef Powell at sentralbanken bare vil gripe inn dersom det er en «disorderly» utvikling i obligasjonsmarkedene, eller dersom finansielle vilkår forverrer seg betraktelig. Vår vurdering er at ingen av disse vilkårene er innfridd nå. Og ikke minst er en finanspolitisk støttepakke på svimlende 1900 milliarder dollar i ferd med å bli sprøytet inn i økonomien. Det vil sørge for kraftig BNP-vekst i år. Det er derfor helt naturlig at markedene repriser sine forventninger både til inflasjon og til fremtidig pengepolitikk. Fed vil trolig holde sin pengepolitikk uendret, med nullrente og månedlige verdipapirkjøp på «minst» 120 milliarder i måneden. «Minst»-formuleringen gir rom til å øke kjøpene på kort varsel, om nødvendig. Les gjerne mer i Knuts forhåndsomtale.

For Norges Bank er spørsmålet: Når tror sentralbanken at det første rentehoppet kommer? Det er stor enighet om at renteprognosen i den ferske pengepolitiske rapporten vil være høyere enn den var i desember, ettersom vi nå (selv etter negative nyheter den siste uken) ligger an til å oppnå full vaksinedekning i den norske befolkningen innen sommeren er omme. Markedene ser ut til å prise inn 50 prosent sannsynlighet for et første rentehopp i september, en overvektssannsynlighet for mer enn to hevinger innen mars 2022, og et rentenivå på slutten av 2022 som er ett prosentpoeng høyere enn dagens null prosent. Vi tror Norges Bank torsdag vil signalisere en større tålmodighet i inneværende år, med tanke på at sentralbanken skal ha sett klare tegn til at økonomien normaliseres før de starter. Vi tror rentebanen vil ha innbakt et første rentehopp i desember, og gitt markedsprisingen nevnt ovenfor kan en slik beskjed føre til en svekkelse av den norske krona. Les mer om det i Kyrres forhåndsomtale.

Det ser ut til å pågå et «stille skifte» i amerikansk politikk, skriver kollega og kredittstrateg Ole Kjennerud i en fersk kommentar. Vi ser en overraskende grad av partipolitisk enighet om overføringer og initiativer for å styrke fagforeningsmakt, for å krympe den etter hvert enorme økonomiske ulikheten i landet. Tilsvarende tendenser ser vi for øvrig også i Europa, med blant annet nylige vedtak i Storbritannia og Spania om at aktører i den såkalte «gig-økonomien», som for eksempel Uber-sjåfører, skal defineres som lønnstakere, med rett til minimumslønn, pensjon, sykelønn og annet. Det føyer seg inn i rekken av faktorer som tilsier at sentralbankene i tiårene som kommer kan få betraktelig mindre motvind i sin streben etter å holde inflasjonen høy nok.