DNB Markets morgenrapport 3. mai:

Vaksineutsikter i tråd med forventning

Blir alle fullvaksinerte innen utgangen av juli? Svaret får vi neste uke.

FHI: I det nøkterne scenariet forventes det at alle over 18 har fått første dose innen utgangen av juli, andre dose innen tidlig september. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 03. mai 2021
Artikkelen er flere år gammel

Det ble en ganske svak avslutning av uken på børsene fredag. S&P 500 ned -0,7 prosent, Nasdaq ned 0,8 prosent. I Europa var det svak oppgang i Storbritannia, hvor FTSE steg 0,1 prosent, men ellers var det fall også her. Oslo Børs falt 1,3 prosent. I valutamarkedet så vi EURUSD falle 0,8 prosent etter sterke tall for amerikansk økonomi. Det var også bevegelse i den norske krona, som har kommet opp fra 9,93 på fredag til å ligge svært nær 10 blank mot euro. Noe av svekkelsen kan muligens skyldes at oljeprisen har falt siden torsdag, og er nede i 66,5 dollar fatet.

FHI kom fredag ut med oppdatert vaksineringsscenario. I det nøkterne scenarioet forventes det at alle over 18 har fått første dose innen utgangen av juli, andre dose innen tidlig september. Om man beslutter å ta i bruk AstraZeneca og Johnson&Johnson, en beslutning som skal tas i begynnelsen av neste uke, vil alle kunne være fullvaksinerte innen utgangen av juli. Vaksineoppslutningen i befolkningen er fortsatt høy, men skepsisen til AstraZeneca er forholdsvis stor, da 58 prosent oppgir det som lite sannsynlig at de vil ta denne, sammenlignet med 3,5 prosent for Pifzer/BioNTech eller Moderna. Nåværende vaksinescenario er ganske godt i tråd med forutsetningene som Norges Bank la til grunn PPR 1/21 og ser dermed ikke ut til å endre bildet for gjeninnhentingen i norsk økonomi fundamentalt.

Fredag fikk vi tall på registrert ledighet, som viste at denne har kommet ned i 4,0 prosent. Dette var en nedgang fra 4,2 prosent i mars. Om vi ser samlet på helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak, utgjorde disse 7,2 prosent av arbeidsstyrken, en nedgang fra 7,5 prosent i mars. Av disse er i underkant av 40 prosent permitterte.  Det har med andre ord vært noe bedring på arbeidsmarkedet i løpet av april, knyttet til blant annet butikk- og salgsarbeid, hvor flere har kommet tilbake på jobb i forbindelse med gjenåpning. I tillegg kunne man se at antall nye stillinger har steget fra 2400 per virkedag i mars til 2700 per virkedag i april.

Kredittindikatoren viste en oppgang fra 4,9 prosent i februar til 5,0 prosent i mars. Oppgangen i tolvmånedersveksten i publikums innenlandske lånegjeld var blant annet drevet av en oppgang hos kommuner, som gikk fra 7,1 til 8,5 prosent. Blant husholdninger steg veksten fra 4,8 til 4,9 prosent. Husholdningenes gjeldsvekst ligger fremdeles litt høyere enn forrige bunn i mai 2020 på 4,5 prosent, men er fremdeles godt under forrige topp fra mai 2017 på 6,7 prosent. Gjeldsveksten følger til en viss grad boligprisene, som det kommer en oppdatering på onsdag denne uken.

ForbrukerMeteret viste svært høy forbrukertillit i april. Etter å ha ligget under nullstreken en stund, ble denne passert i desember i fjor. I januar og februar var lesningene henholdsvis 0,0 og 0,2 før den gjorde et byks i mars til 2,8. I april fortsatte den sterke utviklingen og forbrukertilliten hoppet til 4,9. Oppgangen var drevet av nok en forbedring i forbrukernes tillit til egen og landets økonomi om 12 måneder. Troen på norsk økonomi steg fra 8,6 i mars til 14,4 i april, som er den høyeste siden kjølvannet av finanskrisen.

Personlig inntekt og forbruk for amerikanske husholdninger vokste sterkt i mars. 21,1 prosent økning i inntekt knyttes i stor grad til overføringene fra staten, mens 3,6 prosent økning i personlig forbruk viser at mye av overføringene vil brukes over tid, kanskje særlig etter hvert som tjenestetilbudet forbedres. Også kjerneinflasjonen (PCE) var sterk, med en oppgang fra 1,6 i februar til 2,6 prosent i mars, høyere enn konsensusestimatet på 2,3 prosent.

I eurosonen falt BNP i første kvartal to tideler mindre enn ventet, med 0,6 prosent. De gode nyhetene er at vaksinering og gjenåpning trolig vil gi grunnlag for at dette blir siste kvartal med BNP-fall på en stund. Kjerneinflasjonen fortsatte ned ett tidel til 0,8 prosent. Totalinflasjonen steg til 1,6 prosent, drevet av høyere energipriser. 

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Lavere oljepris, press ned på rentene og gevinstsikring etter rapporteringene trakk henholdsvis energi-, finans og teknologisektorene ned i det amerikanske aksjemarkedet på fredag. Dow endte dermed ned 0.5 %, S&P500 sluttet ned 0.7 % og Nasdaq stengte ned 0.9 %. Volumet på de tre hovedindeksene steg samtidig til 87-114% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Et løft i VIX-indeksen på 5.7 % til 18.6 punkter reflekterte noe redusert risikovilje. Vi ser videre at renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner var ned med 5 basispunkter til 1.63 %. Det var ned 1 basispunkt i forhold til nivået ved stengetid i Oslo fredag ettermiddag.     

Flere av de større asiatiske markedene vil være stengt store deler av denne uken. I Hongkong, Sør-Korea og på Taiwan er imidlertid handelen i gang og vi ser i morgentimene at de viktigste indeksene innleder uken med nedgang på mellom 0.5 % og 1.6 %. Når det gjelder kvartalsrapporteringer får vi også denne uken en relativt rolig start før takten tar seg opp igjen etter hvert som vi kommer nærmere helgen. I overkant av 50 av selskapene på Oslo Børs vil i løpet av uken presentere sine kvartalstall for Q1. Fra Europa får vi utover formiddagen i dag en rekke med innkjøpssjefsindekser for industrien. Dette er i hovedsak andre takning av tall for april. Markedene vil i første rekke bare følge med for å sjekke at tallene for Eurosonen, Frankrike og Tyskland ikke avviker fra den forrige målingen. Det samme gjelder en tilsvarende amerikansk måling som legges fram kl. 15.45 norsk tid. ISM indeksen for industrien kommer 15 minutter senere i ettermiddag og vil nok i større grad kunne påvirke den videre retningen. Den forrige målingen, for mars, var den sterkeste siden 1983 og underliggende komponenter viste solid vekst både i ordreinngang, antall ansatte og ikke minst i prisen på innsatsfaktorer. Indeksen er ventet å stige fra 64.7 for mars til 65.1 for april. For aksjemarkedet kan det på forhånd se ut som en måling på nivå med forventningene vil være foretrukket. En høyere måling vil kunne gi en reaksjon i rentene.      
    
I oljemarkedet ligger WTI og Brent før åpning på henholdsvis USD 63.32 pr. fat og USD 66.50 pr. fat. Det innebærer at prisene siden stengetid i Oslo på fredag er ned 0.1 %. Med en begrenset andel av markedene åpne ser det ut til oljeprisene nå i første omgang balanserer sidelengs mens fravær av økende riggaktivitet i USA, valutakursutvikling og usikre etterspørselsutsikter trekker markedsaktørene i noe forskjellig retning.   

Med en årlig omsetning på rundt DKK 130 mrd. er Novo Nordisk er verdensledende leverandør av legemiddel for behandling av diabetes og overvekt. Selskapet presenterer kvartalsrapporten onsdag denne uken. Vi velger imidlertid å fokusere på de mer langsiktige vekstmulighetene for selskapet. Hoveddelen av omsetningen er i dag innen diabetes, men vi venter at amerikanske FDA i begynnelsen av juni vil godkjenne Semaglutide for behandling av overvekt. Videre venter vi at dette vil legge til rette for mer enn en tredobling av salget innen dette segmentet til DKK 21 mrd. innen 2025. I kombinasjon med den demografiske utviklingen og at selskapet utvikler behandling for blant annet Alzheimers venter vi den samlede målgruppen vil kunne stige fra 1.1 mrd. personer til 1.8 mrd. fram mot 2030. Kursen stengte fredag på DKK 453 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på DKK 560 pr. aksje.