Valget i USA er markedsdrivende

Valget i USA er nå markedsdrivende. I dag stemmer amerikanerne for presidenten og kongressmedlemmene de ønsker. Utfallet av en «rød bølge» der Trump vinner og Republikanerne får flertall i kongressen har bidratt til å dra opp lange renter og styrke dollaren. Det er fordi Trumps økonomiske politikk som handler om tariffer, deportering og skattekutt, og da er det duket for noen langt mer inflasjonsdrivende fire nye år. Les mer om vårt syn på effektene fra valget på den amerikanske økonomien her.

Det ser ut til å være jevnt mellom presidentkandidatene. Trump ligger marginalt foran Harris i meningsmålinger, men rentenedgangen i går kom etter en velkjent meningsmåling viste Harris i ledelse i Iowa, en tradisjonelt rød stat. Med andre ord: valget er på ingen måte avgjort. Nå ligger den amerikanske tiåringen rundt 4,29 %, 10 bp lavere enn toppen fredag, men fremdeles 60 bp høyere enn dagen Powell kuttet styringsrenten i september. En Harris-seier kan også øke volatiliteten i markedene, spesielt med hendelsene 6. januar ferskt i minne.

Stemmedeltakelse kan ha stor betydning for de neste fire årene. Blant unge mannlige velgere, som sjelden stemmer på selve dagen, kan Joe Rogans støtte til Trump ha en effekt. Harris er også avhengig av høy deltakelse fra latino- og afroamerikanske velgere, som ofte avstår fra å stemme på valgdagen. Med mange forhåndsstemmer kan opptellingen dessuten trekke ut, og resultatet kan derfor drøye.

At tariffer, deportasjoner og skattekutt tiltaler noen amerikanere, er forståelig. Den amerikanske økonomien er sterk, men veksten har ikke kommet alle til gode. Økonomisk forskning viser hvordan «Kina-sjokket» påvirket ulike arbeidsmarkeder i USA (lenke). Da millioner av unge kinesere ble del av verdensmarkedet i 2001, førte billig arbeidskraft fra Kina til lavere priser og økte marginer, en deflatorisk impuls som kom den jevne forbruker til gode. 

«Kina-sjokket» ble tatt godt imot i amerikanske stater med høy utdanning, der man kunne tilpasse sysselsettingen mot mer produktive tjenestesektorer. Det var krevende i statene der det var lavere utdanning og mindre mulighet for «re-tooling» av arbeidsstokken. At varer generelt ble noe billigere, gjorde ikke noe for disse velgerne. 

Det neste «Kina-sjokket» handler imidlertid ikke om billig arbeidskraft. Selv om det er bekymring for Kinas demografiske utvikling, vil nedgangen i arbeidsstyrken merkes først etter 2040. Viktigere er Kinas økte konkurranseevne. Da Fords CEO kom hjem fra Kina og uttalte at «Kina-standarden» er blitt målet, viser det hvordan landet har blitt en sterk konkurrent. Særlig merkbart er hvordan kinesiske bilmerker nå tar markedsandeler i sitt hjemmemarked – det største bilmarkedet i verden. Det neste «Kina-sjokket» handler mer om hvordan Kina som ny konkurrent, med enorme skalafordeler, tar markedsandeler i sektorer dominert av industrialiserte økonomier. Det gjelder ikke bare for bilsektoren, les gjerne denne Bloomberg artikkelen.

Trump har en mer konfronterende linje overfor Kina med fokus på tariffer og proteksjonisme, men han har vist seg å være svært transaksjonell og villig til å forhandle om en «deal». Hans politikk bidra til økt inflasjon, men vil også påvirke Kinas motsvar. Akkurat nå skal kinas Nasjonalkongressen samles for å vedta eventuelle budsjettendringer for nye stimulanser. Med Trump, kan det peke mot flere stimulanser rettet mot forbruket i kinas hjemmemarked. Harris derimot vil trolig videreføre Bidens politikk om å strupe kinas tilgang på teknologi. Det tyder på mer tilbudsside-stimulanser.