Valutamarkedet bestod vårens prøve

Tradisjonen tro, i år hvor BIS gjennomfører sin store undersøkelse av markedene for valuta og rentederivater i april, vies organisasjonens kvartalsrapport i desember til analyse av disse tallene. Vi skrev litt om tallene i en morgenrapport da disse ble publisert i slutten av september. Noen punkter fra gårsdagens analyse-slipp kan imidlertid være verdt å merke seg. 

Et velfungerende valutamarked under markedsuroen i våres. Valutamarkedet har som kjent vært gjennom en rivende utvikling de siste tiårene. Introduksjonen av elektronisk handling har tilgjengeliggjort valutahandling og bidratt til økt omsetning, men også til at likviditeten har blitt fragmentert på flere markedsplasser. Strammere kapitalkrav har dessuten redusert bankenes rolle som støtdemperne i markedet. Vi har dermed både sett stadige ‘flash-crashes’ (brå og store prisbevegelser over korte tidsvinduer) og store, mer varige bevegelser i kriser. Gjennom vårens markedsuro fungerte imidlertid valutamarkedet uten særlige forstyrrelser, til tross for sårbarheter i både bedriftenes, investorenes og spekulantenes tilpasning. Paradokset må være at noen aspekter som tidligere har blitt pekt ut som årsaker til ‘flash-crashes’ og annen markedssvikt, nå blir trukket fram av BIS som årsaker til at vi likviditeten opprettholdes og market-makerne fortsatt stille priser. Den betydelige økningen i omsetning i april som følge av at flere ønsket å valutasikre sine investeringer i dollar og noen justerte sine underliggende posisjoner ga mindre prisutslag enn i tidligere kriser. Årsaken, mener BIS, var at mye av omsetningen er konsentrert i noen banker og at disse bankene klarte å internalisere (matche ulike kundeordre) uten å måtte avdekke sin egen risiko i markedet i særlig grad. 

Atypisk utvikling for omsetningen i valutaswapper i NOK har sin naturlige forklaring. Etter mange år med sterk vekst i omsetningen med valutaswapper globalt, bremser veksttakten i 2025. BIS peker på flere grunner til denne utviklingen. Nedbyggingen av sentralbankbalanser og rentehevinger fra sentralbankene de siste årene har redusert bankenes insentiver til å flytte likviditet mellom valutaer, og dessuten har nok noen banker valgt terminer fremfor valutaswaper i sine sikringsprogrammer. I kroner er det imidlertid slik at omsetningen i valutswapper har falt med nesten 30 prosent fra forrige undersøkelse i 2022 til 2025. Det kan virke litt pussig, men vi skal huske på at nivået på strukturell likviditet var langt mer romslig i april i år enn i 2022. Større tilgang på kroner gjør at norske banker ikke trenger å være like aktive i valutaswapmarkedet for å skaffe disse kronene som når likviditeten er stram, og de utenlandske aktørene som tidligere lånte norske banker kroner, trenger heller ikke å handle like mye i valutaswapper. Det demper omsetningen i valutaswapper i NOK mer enn i andre valutaer. 

Det var ikke de altfor store markedsbevegelsene i går i forkant av morgendagens rentemøte i Fed. Lange renter steg noe i de fleste valutaene, og 10 års statsrenter er i flere valutaer opp om lag 20 basispunkter de siste to ukene. I aksjemarkedet ble det en blandet dag, med et lite fall for de fleste amerikanske indeksene, mens Oslo Børs steg 0,5 prosent i går. De japanske BNP-tallene i går morges var på den svake siden, og sammen med det kraftige jordskjelvet i Japan i går, bidro det til økte forventninger til den finanspolitiske støttepakken fra nyvalgte statsminister Takaichi. Det har bidratt til en videre oppgang i japanske statsrenter, og til en svekkelse av japanske yen.