Så mye er det vanlig å øke spareavtalene med

Spareavtaler i fond har blitt en svært populær måte å investere for framtiden på. Siden 2006 har antallet spareavtaler i Norge gått fra 580.000 avtaler til 1,9 millioner viser tall fra Verdipapirfondenes Forening (VFF).

– Spareavtaler i fond er en ypperlig måte å investere av løpende inntekter, sier spareekspert Behnaz Ganji.

Hun tror det er en sammensatt årsak til at antallet spareavtaler har økt så mye.

– Økt oppmerksomhet fra media, teknologisk utvikling som gjør det enklere å sette opp spareavtaler, og nye kontoformer som aksjesparekonto er nok noen av forklaringene, sier Ganji.

Hun er rask til å påpeke at antall spareavtaler ikke nødvendigvis forteller noe om antallet nordmenn som har spareavtale, da én person kan ha flere spareavtaler.

– I DNB hadde sparekundene i snitt drøyt to spareavtaler før vi oppgraderte systemene våre i mars 2025, sier Ganji.

I DNBs nye spareunivers har spareavtalene endret virkemåte, hvor det, eksempelvis, kan settes opp en liste med fond og gjennomføre alt i en operasjon. 

Fra 600 kroner til 1.100 kroner

– Siden 2006 har snittbeløpet økt med tre prosent årlig. Det høres lite ut, men det betyr at gjennomsnittsspareavtalen har gått fra 600 til 1.100 kroner på 18 år. Er det lenge siden du har økt spareavtalene dine, er det kanskje på tide å gjøre det nå, spør Ganji.

Siden både antallet spareavtaler og sparebeløpene har økt, så har totalsparingen økt med 10 prosent årlig. Nordmenn sparer nå nesten 26 milliarder kroner årlig i fond via fast månedssparing viser tallene fra VFF. Total nettosparing vil variere fordi det vil alltid være noen som kjøper og selger utenfor spareavtalene.

– Hvis du får høyere lønn eller klarer å kutte i levekostnadene, så kan det være et godt tidspunkt å øke spareavtalene. Da er det ikke sikkert du legger så mye merke til at du øker sparingen og samtidig kan det bidra til at du unngår livsstilsinflasjon, sier Ganji.

Livsstilsinflasjon betyr at du øker din standard og øker pengebruken etter hvert som inntektene øker.

Sparer mer i gode tider

– Det er litt synd at vi ser en tendens til at noen stopper spareavtalene i dårlige tider, og at opprettelse av nye avtar drastisk. Månedssparingen gikk ned i både 2022, 2008 og 2009. Med mindre du absolutt må, oppfordrer jeg deg til å ikke stoppe spareavtalene, sier Ganji.

For sparerne betyr slike stopp at de kan ha gått glipp av noen av de mest attraktive periodene i aksjemarkedet.

– Dette er perioder hvor det historisk har vært mest attraktivt å holde på en spareavtale, så det er synd at flere faller av. Den store majoriteten holder seg til sparingen, det er bra, sier Ganji. 

Kvinner alder 25–39 år med høyest vekst i sparingen

– Jeg syns det er veldig bra og kult at kvinner har fått øynene opp for sparing i fond. Kvinner i alderen 25–39 år har hatt to prosentpoeng årlig høyere vekst i spareavtalene sine enn menn i samme aldersgruppe siden 2006, sier Ganji.

Menn investerte omtrent 3,5 milliarder kroner mer gjennom i spareavtaler i 2024 enn kvinner. I aldersgruppen ovenfor har kvinner flere spareavtaler enn menn, men beløpene er fortsatt omtrent 280 kroner lavere i måneden.

– Det betyr at menn på tvers av alle aldersgrupper sparer omtrent 3,6 milliarder kroner mer enn kvinner i året, sier Ganji.

– Det er ikke så mye som skal til, forskjellen per spareavtale er under 300 kroner per måned. I tillegg håper jeg at vi fortsetter å tette gapet i antall spareavtaler. Dersom trenden fra de siste tiårene fortsetter, så tar det bare noen få år, sier Ganji.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.