Morgenrapport fra DNB Markets, 8. juli 2022
Norges Bank får det ikke noe lettere fremover.
BNP-veksten for fastlandsøkonomien falt for andre måned på rad, med en nedgang på 0,2 prosent fra april til mai, etter et fall på 0,3 prosent i april. I april var det særlig elektrisitetsproduksjon, fiskeri og varehandelen som trakk veksten ned. Med unntak av varehandelen der kjøp av feriereiser (utenlandsforbruk) var medvirkende, mente vi fallet var forårsaket av midlertidige eller tilfeldige faktorer. I mai ser imidlertid det underliggende bildet svakere ut. Industrien, engroshandel og varehandelen trekker veksten ned. Og selv om vi hadde ventet en vridning i konsumet bort fra varehandel og til tjenestekonsum, ser bildet for konsumet noe svakere ut enn vi hadde trodd. De månedlige BNP-tallene svinger mye og kan bli revidert en del, så det er litt tidlig å trekke bastante konklusjoner. Men Norges Bank har helt klart fått mer å tenke på, for det er jo dessuten ikke før utover høsten at de akselererte rentehevingene vil merkes i folks lommebøker.
Inflasjon, ikke vekst- eller fragmenteringsfrykt var fokus på forrige rentemøte i ECB. Referatet fra rentemøtet i juni bekreftet langt på vei det de fleste fikk inntrykk av, nemlig at inflasjonsfrykten var altoverskyggende blant medlemmene i Governing Council. Mange følte nok at ECBs kredibilitet stod på spill etter stadig høyere inflasjon, tidligere anslagsbom og troen på at prisoppgangen var midlertidig. Selv om flertallet var i favør å signalisere en renteheving på 25 basispunkter i juli, var det flere som allerede da ville signalisere en mulighet for en første renteheving på 50 basispunkter. Siden da har inflasjonen tiltatt ytterligere, tross midlertidige effekter som trakk ned tysk inflasjon. Samtidig har imidlertid vekstbekymringene fått stadig mer oppmerksomhet. I sum har det fått markedet til å gå fra å se nær 50 prosent sannsynlighet for 50 basispunkters heving i juli, til å være langt på vei sikre på at det blir med 25 basispunkter.
At ECB-sjef Lagarde hadde få detaljer å dele om hvordan ECB skulle stagge fragmenteringen i statsrenter er lett å forstå utifra referatet. Temaet virker å kun ha blitt diskutert helt overordnet, og man ble enige om behovet for å utarbeide nye virkemidler. Det ekstraordinære møtet som ble arrangert uken etterpå, er imidlertid et tegn på at ECB har innsett at det haster med å få dette på plass. Bloomberg kunne imidlertid i går melde at ECB neppe vil rekke å få alle detaljene på plass i tide til neste rentemøte om to uker.
Johnson trer tilbake, pundet styrker seg. Til slutt ble det for vanskelig for Boris Johnson å klamre seg til makten, og han gikk i går av som både statsminister og partileder. Kampen om hans etterfølger er i gang, men i markedet er det uansett nå forventninger om at neste statsminister ikke vil føre en lik stram finanspolitikk som det Johnson har lagt opp til. Det har bidratt til at pundet har styrket seg, med om lag en prosent mot både dollar og euro.
Bedre risikostemning i markedene bidro til solid børs- og renteoppgang i går, hvor særlig Oslo Børs gjorde det sterkt i kjølvannet av en betydelig oppgang i oljeprisen som steg 5% til 105 dollar fatet. En viktig årsak er forventninger om kinesiske myndigheter planlegger nye finanspolitiske tiltak.
Ulik tilnærming til skyhøy inflasjon. I går var det rentemøter i både Ungarn og Polen. Begge landene sliter med inflasjon mellom 10 og 15 prosent og utsikter til at inflasjonen skal holde seg høy fremover. I Polen har sentralbanken blitt mer bekymret for vekstutsiktene, og valgte å senke tempoet i rentehevingene og heve styringsrenten mindre enn markedet ventet. I Ungarn bidrar en stadig svakere forint og fortsatt uenighet med EU om nye EU-midler til å gjøre situasjonen vanskeligere for sentralbanken som valgte å heve styringsrenten med 2 prosentpoeng til 9,75 prosent og samtidig tilby valuta i markedsoperasjoner.
Bedringen i arbeidsmarkedet i USA har bremset opp, og selv om antallet som søker ledighetstrygd har steget noe i det siste, er presset i arbeidsmarkedet fortsatt sterkt. Selv om forventningene til dagens tall for sysselsettingsvekst utenom landbruket nå er lavere enn på lenge, er det fortsatt på et nivå betydelig høyere enn før pandemien.