Ingen sjokk, bare vantro i finansmarkedene om straffetoll

Markedsreaksjonene på Trumps varsling om straffetoll mot åtte europeiske land er negative, men ikke dramatiske. Europeiske Stoxx 600 falt med 1,2 prosent i går, mens børsene i Oslo og Stockholm falt henholdsvis 1,7 og 2,1 prosent. Nedgangen fortsetter i Asia i dag. Prisene på gull og sølv stiger videre. I USA var markedene stengt på grunn av Martin Luther King Day i går, og futuresindeksene peker ikke overraskende mot børsfall ved åpning i dag. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres tidlig tirsdag morgen til 4,26 prosent, fire basispunkter høyere enn ved stengetid fredag. Dollaren har svekket seg videre. EURUSD noteres til 1,1664, 0,6 prosent høyere enn før helgens annonsering. Den norske krona holder stand. EURNOK noteres til 11,71, omtrent samme nivå som før tollannonseringen. USDNOK noteres til 10,04, fem øre lavere enn før helgen.

Fraværet av dramatiske markedsreaksjoner kan etter vårt syn forklares av to faktorer: markedene frykter neppe en ny amerikansk inflasjonsbølge, og det anses som usannsynlig med en kraftig eskalering av tollkonflikten.

Til den første: De åtte landene (Tyskland, Frankrike, Norge, Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Storbritannia) utgjør bare rundt 11 prosent av USAs samlede import. Et grovt estimat blir da at en ti prosents økning i tollsatsen (fra 1. februar) bare vil løfte amerikansk inflasjon med 0,1 prosentpoeng, mens en ekstratollsats på 25 prosent (fra juni, om en avtale om et kjøp av Grønland da ikke foreligger) kan løfte den med 0,15 prosentpoeng. Til sammenligning er vårt anslag på inflasjonseffekten av fjorårets høye og brede tollmur på ett helt prosentpoeng.

Til den andre: Den franske presidenten Emmanuel Macron har – som han også gjorde i fjor – tatt til orde for at EU nå bør ta i bruk sitt fremste maktmiddel: anti-tvang-instrumentet. Det vil typisk innebære at amerikanske teknologigiganter får begrenset sin tilgang til unionens marked. Et så kraftig virkemiddel ville kunne utløse en svært kraftig respons fra den amerikanske administrasjonen, med store negative økonomiske konsekvenser. Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz uttalte da også i går at han forsøker å få sin franske kollega til å tone ned truslene. Mer realistisk, men heller ikke gitt, er det at EU innfører straffetollen som ble planlagt i fjor, på amerikanske varer verdt 93 milliarder euro, inkludert fly, biler og whisky. USAs finansminister, Scott Bessent, har ingen tro på en hard respons. Ifølge Financial Times fleiper han fra Davos med at EUs mest fryktede våpen er nedsettelse av arbeidsgrupper.

Merk at Trumps eskalering neppe gir utelukkende motvind for europeisk næringsliv. Tollsatsene blir åpenbart en steil motvind for eksportører som handler mye med USA. Til gjengjeld vil mange bedrifter få medvind fra en ytterligere kraftig oppgang i europeiske politikeres følelse av hastverk med å få løftet egen forsvarsevne og økonomisk vekstkraft. Sannsynligheten for betydelige offentlige bidrag til et raskt og kraftig investeringsløft, gjennom bevilgning av offentlige midler og omlegging av politikk, har steget ytterligere.