Vareprodusenter sliter i motbakke

Gårsdagens ISM-indeks signaliserer forsterket aktivitetsnedgang i juni måned. Indeksen, som var ventet å stige marginalt, falt med ni tideler til 46,0. Det er det laveste nivået siden mai 2020, og gir næring til forventninger om at økonomien er på vei inn i en nedgangsperiode. Et fall i sysselsettingsindeksen til rett under 50 tilsier at et lite flertall av bedriftene nå reduserer antall ansatte.

Samtidig er det stadig tydeligere at delen av inflasjonsoppgangen som stammet fra flaskehalsene under pandemien er i full retrett. Indeksen for innsatspriser, som falt til 41,8, tilsier at et økende og etter hvert betydelig flertall av bedriftene ser nedgang i prisene fra måneden før. Det vil etter alle solemerker gi en videre nedgang i konsumprisveksten på varer framover. Utfordringen for både USA og andre økonomier er imidlertid at den fortsatt sterke riften om arbeidskraft holder lønnsveksten, og dermed kostnadsveksten for bedriftene, uvanlig høy. Det sørger for å bremse den samlede nedgangen i konsumprisveksten, særlig innenfor tjenester der lønnskostnader veier tungt.

Merk at USA langt fra er det eneste vestlige landet der vareprodusentene sliter i motbakke for tiden. I eurosonen er industri-PMI-en kommet helt ned til 43,4. Tilsvarende indekser fra Storbritannia, Norge og Sverige ligger alle under 50-streken.

Årets tredje kvartal startet småsurt i markedene. I Europa endte Stoxx 600 ned 0,2 prosent. I USA steg Nasdaq og S&P 500 med henholdsvis 0,2 og 0,1 prosent i timene fram til lunsj, da børsene stengte i forkant av dagens Independence Day. I dag er amerikanske aksje- og statsobligasjonsmarkeder stengt hele dagen, noe som vil legge sitt preg på aktiviteten i globale finansmarkeder.  

Rentene trakk forsiktig oppover i løpet av gårsdagen. Den amerikanske tiåringen noteres i morgentimene til 3,85 prosent, to basispunkter høyere enn i går morges. Til sammenligning ligger den tyske og italienske tiåringen på henholdsvis 2,44 og 4,13 prosent, mens den norske ligger på 3,68 prosent.

Krona har styrket seg gjennom det siste døgnet. EURNOK og USD noteres til 11,66 og 10,69, henholdsvis tre og to øre lavere enn mandag morgen. Den hevder seg også mot svenskekrona. NOKSEK er oppe i 1,01, det høyeste nivået siden tidlig i mars.

Vi løfter renteprognosen vår for Riksbanken, i lys av gjenstridig høy inflasjon, høyere internasjonale renter og en svak svenskekrone. Den svenske sentralbanken dreide tydelig i en mer «haukete» retning forrige uke, og signaliserte med sin rentebane at rentetoppen ville være et sted mellom 4,00 og 4,25 prosent. Vi venter nå ytterligere to hevinger, hver på et kvart prosentpoeng, på de kommende møtene. Da når styringsrenten opp til 4,25 prosent i november. I lys av at lønnsveksten ikke har tiltatt i det tempoet vi har sett i andre land, tror vi det er større sjanse for at svenskene får raskere bukt med inflasjonen. Det vil gi Riksbanken rom for å starte rentekuttene på senhøsten neste år, til en bunn på 3,0 prosent i november 2025.

Etter to rentehopp på rappen, i kjølvannet av sterke inflasjons- og arbeidsmarkedstall, er Reserve Bank of Australia tilbake i pausemodus. Styringsrenta ble holdt uendret i dag, på 4,1 prosent. Det var stor usikkerhet om utfallet på forhånd. Omtrent halvparten av analytikerne trodde på nok et rentehopp, mens den andre halvparten traff med sine anslag på uendret rente. Sentralbanken melder imidlertid om at det kan bli nødvendig med noe videre innstramning.

Rivaliseringen mellom Kina og Vesten om lederskap og framskritt i strategisk viktige sektorer tilspisser seg stadig. I går meldte kinesiske myndigheter om at eksporten av mineralene gallium og germanium, som er kritiske i produksjonen av halvledere («chips»), telekom og elektriske biler, men også viktig for en del militærutstyr, vil bli begrenset. Motivasjonen bak restriksjonene er å «sikre nasjonal sikkerhet og nasjonale interesser». Gårsdagens melding kommer i kjølvannet av meldinger om restriksjoner på eksport av utstyr fra Nederland, USA og Japan den siste tiden.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.