Lesetid
7 min lesetid
Publisert
08. mar. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 8. mars:
Varslet kraftigere renteoppgang
Den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell varslet i går kraftigere renteoppgang fremover.
Powell har ved flere tale-anledninger i år framstått som mindre aggressiv på rentefronten enn i fjor, og pekt på at gjennomslaget fra rentehevingene som allerede er gjennomført, kommer med et tidsetterslep. Men i går var han mer aggressiv. Han viste til at vedvarende sterk økonomisk vekst i starten av dette året kunne få rentekomiteen til å akselerere renteøkningene og sannsynligvis lede til høyere renter enn tidligere ventet. Powell trakk fram at tall for sysselsetting, forbruk, industriproduksjon og inflasjon til dels har reversert tidligere avtakende tendenser. Oppsvinget kan i noen grad tilskrives varmt januarvær, men bredden i oppsvinget sammen med oppjusteringer av tidligere publiserte tall tyder på at inflasjonspresset er høyere enn det rentekomiteen tidligere hadde antatt, ifølge Powell. I dag legger sentralbanken fram sin Beige Book, som oppsummerer den økonomiske utviklingen i Feds distrikter og er et viktig grunnlagsmateriale for rentemøtet om to uker.
På forrige rentemøte ble intervallet for styringsrenten hevet med 25 basispunkter til 4,50%-4,75%. Før det var renteintervallet hevet med 50 basispunkter, og hele 75 basispunkter på hvert av de tre møtene før det igjen. Powell slo fast at det ikke var gitt at renten ville bli hevet med kvartinger fremover. Dersom dataene samlet sett skulle peket mot at det er behov for raskere tilstramming i politikken, er komiteen beredt til å øke størrelsen på renteøkningene, var beskjeden fra Powell. Markedene reagerte naturlig nok på disse signalene. I aksjemarkedet falt S&P500 med 0,8 prosent like etter at talen ble kjent og ende dagen ned med 1,5 prosent. 2-års statsrente steg umiddelbart med rundt 10 basispunkter, og steg deretter videre til 5,06 prosent, opp fra 4,88 prosent like før talen. 10-årsrenten var opp med 4–5 punkter, korrigerte så raskt tilbake, men endte dagen opp til noteringer rundt 4,00 prosent. EURUSD ble handlet rundt 1,065 like før publisering og falt til like under 1,06 etter publisering. Deretter trakk eurokursen videre ned og handles i dag tidlig rundt 1,053. EURNOK var på en stigende trend gjennom dagen, men fallet i det amerikanske aksjemarkedet dro kursen enda høyere. I skrivende stund er EURNOK 11,27, opp fra 11,13 i går morges.
Siden vår rapport fra januar har utviklingen i USA overrasket også oss på oppsiden. Særlig det at inflasjonen har vært høyere i starten av året enn anslått og at utsiktene for en mer tydelig nedgang i inflasjonen på kort sikt har blitt svekket. Samtidig har arbeidsmarkedet holdt seg strammere enn ventet. Vi justerte derfor opp renteprognosen for USA i går formiddag, og anslo at renten vil bli hevet med 25 basispunkter på hvert av de neste fem møtene til et intervall i september på 5,75-6,00 prosent. Se Knuts US Update for en mer detaljert beskrivelse. Med Powells tale i går har sjansen økt for at renteøkningene fremskyndes i form av hevning er med 50 basispunkter i stedet for 25. Markedene priser inn litt under 50 prosent sjanse for at renten heves med 50 basispunkter på møtet i mars, og en ganske høy sannsynlighet for at renten heves med 75 basispunkter til sammen på møtene i mars og mai.
Neste uke er det rentemøte i Den europeiske sentralbanken. Også her har vi sett tegn til en økonomi som har tålt renteøkningene bedre enn fryktet, og at underliggende inflasjonsimpulser har holdt seg oppe. Sentralbanksjef Lagarde har ved flere anledninger varslet flere renteøkninger og vil trolig gjøre det også i dagens foredrag. Vi tror ECB vil heve renten med 50 basispunkter neste uke slik at innskuddsrenten blir 3,00 prosent og reporenten 3,50 prosent. Vi anslår at ECB vil heve renten med 50 basispunkter også på møtet i mai og med 25 basispunkter på møtet i juni. Kjersti har skrevet mer om dette i gårsdagens forhåndsomtale av det kommende rentemøtet i ECB.
Norsk industriproduksjon steg med 0,9 prosent fra desember til januar, ifølge gårsdagens produksjonstall fra Statistisk sentralbyrå. Oppgangen kom etter to måneder med nedgang. Produksjonen svinger en del fra måned til måned, og med oppgangen i januar ser det ut til at den svakt stigende tendensen i industriproduksjonen fortsatt gjelder. Det er særlig bedrifter som leverer til olje- og gassektoren som bidrar til den oppadgående trenden. Annen industri viser en svakt fallende tendens og er tilbake til produksjonsnivået fra før pandemien.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Fed-sjefen i USA benyttet gårsdagens høring i kongressen som en ny anledning til å signalisere at sentralbanken ikke vurderer å blunke når det gjelder målet om å få ned inflasjonen. Investorene, som fremdeles ikke øyner noen pause i renteøkningene fremover og derfor heller frykter selv å måtte stå for blunkingen, sendte dermed avkastningen på statsobligasjoner opp og aksjeindeksene tilsvarende ned. Renten på den amerikanske tiåringen har i morgentimene i dag kommet opp med ytterligere 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 4 %. Dow, S&P500 og Nasdaq i går stengte ned henholdsvis 1.7 %, 1.5 % og 1.3 %. VIX-indeksen var samtidig opp med 5.3 % til 19.6 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 92-95% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Uroen ser imidlertid ut til å ha dempet seg gjennom natten og futureskontraktene på de amerikanske indeksene peker i morgentimene mot en flat åpning senere i ettermiddag.
Før vi i ettermiddag får ukens første amerikanske arbeidsmarkedstall for februar ser vi så langt i dag relativt differensierte utslag i de asiatiske markedene. I Japan er Nikkei kort før stengetid og med drahjelp av USD-kursen opp 0.5 %, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig faller inntil 2.8 %. I tillegg til at tallene for veksten i privat sysselsetting i USA vil kunne påvirke retningen i indeksene utover dagen får vi like før det norske markedet stenger i ettermiddag også tall for antall ledige stillinger ved utgangen av januar. Sysselsettingsveksten offentliggjøres kl. 14.15 norsk tid og er ventet å komme inn på 200k nye stillinger, mens antall ledige stillinger kommer kl. 16.00 og er ventet å ligge på 10.6 mill. Siden 2010 har antall ledige stillinger i gjennomsnitt ligget på 6.1 mill. Fra Europa får vi før åpning i dag tall for tysk detaljhandel og industriproduksjon i januar, samt i formiddag en siste runde med anslag for BNP-veksten i Eurosonen gjennom Q4. Når det gjelder sistnevnte vil eventuelle avvik fra det tidligere anslaget på 1.9 % år/år kunne gi bevegelser markedene.
De amerikanske råoljebeholdningene har steget hver eneste uke siden like før jul, men foreløpige tall lagt fram i går kan indikere at denne prosessen nå har stanset opp. Tallene indikerte et trekk i lagrene på 3.8 mill. fat for forrige uke. Dette har imidlertid bare bidratt til å dempe et oljeprisfall drevet av USD-kursen og bekymring for den globale etterspørselsutviklingen fremover. WTI-prisen har i morgentimene i dag kommet ned på USD 77.53 pr. fat. Det innebærer at prisen ligger USD 1.93 pr. fat lavere enn ved stengetid i det norske markedet i går. Brent-prisen ligger før åpning på USD 83.34 pr. fat og er med det USD 1.83 pr. fat under nivået på samme tidspunkt i går ettermiddag.
For allerede volatile sjømataksjer kan det bli ytterligere svingninger gjennom resten av denne uken. Allerede før åpning i dag legger SSB fram ukentlige tall for laksepriser og -eksport forrige uke. Spørsmål her er blant annet om eksportvolumet fortsatt lå lavere enn på samme tidspunkt i fjor og om prisen på fersk laks fortsetter å stige fra rekordnivået på NOK 112.46 pr. kg foregående uke. Neste spenningsmoment blir så om regjeringen nå på fredag kommer med sitt reviderte forslag til grunnrenteskatt og, i tilfelle dette skjer, om forslaget da vil inneholde noen vesentlige endringer i forhold til tidligere kommuniserte planer. Gitt historikken i den politiske håndteringen av forslaget er den videre fremdriften riktignok fullstendig uforutsigbar, men dersom forslaget fredag, slik vi heller i retning av, fremmes uten vesentlige forbedringer for selskapene vil dette kunne gi en negativ reaksjon i de berørte aksjene. Tilsvarende vil en eventuell utsettelse av et endelig forslag kunne tolkes positivt og i retning av at det vurderes justeringer. Uansett hva som skjer på fredag må forslaget senere i år også vedtas av Stortinget, hvilket vil kreve forhandlinger med flere av partiene og dermed kan gi en oppmykning av det endelige resultatet. Blant de større oppdrettsaktørene er på våre estimater og i fallende rekkefølge inntjeningen i henholdsvis Måsøval, Salmar, Grieg og Lerøy mest eksponert mot en innføring av grunnrenteskatt. Mowi har en lavere andel av sin inntjening fra norsk virksomhet og er dermed noe lavere eksponert enn de øvrige større aktørene. Bakkafrost har ingen direkte eksponering mot norsk grunnrenteskatt.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.