Fond og sparing:
– Det kan virke som de overtakende bankene har fått en god deal, sier Kjell Morten Hjørnevik.
Forvalterne av aksjefondet DNB Finans snakket i podkasten Utbytte om utsiktene for finanssektoren. Nylig ble enda en bank overtatt av en konkurrent.
– Det var ikke overraskende, verken for oss eller for markedet. Denne banken har slitt siden tumultene tidlig mars, og First Republic har mye av det samme kjennetegnene som de bankene som tidligere har kollapset, sier Kjell Morten Hjørnevik, som forvalter DNB Finans sammen med Knut Bakkemyr.
First Republic ble overtatt av JP Morgan, den største banken i USA. De forteller at fellesnevnerne for bankene som har kollapset er kraftig innskuddsvekst de siste årene, homogen kundebase med store innskudd, ulik grad av svak risikostyring og en underregulering av denne delen av finansnæringen.
– Da kvartalstallene kom mandag forrige uke, så ble det klart at det ble vanskelig for banken å finne løsninger uten hjelp fra myndighetene. De hadde mistet 60 prosent av innskuddene sine fra årsskiftet, sier Hjørnevik.
– Vi har ikke eid bankene som har kollapset, sier Hjørnevik.
Han forteller at de bankene som tar over ansvaret for fallerte institusjoner ofte får en god deal.
– JP Morgan steg med to prosent første handelsdag etter meldingen, sier Hjørnevik.
Han forteller også at dette selskapet nok er vinneren så langt i rapporteringssesongen blant amerikanske banker.
Selv om aksjefondet DNB Finans er opp 8,4 prosent de første fire månedene i 2023, har det vært turbulens underveis.
– Det ble tøft i mars på grunn av alle urolighetene i finanssektoren, og fondet falt nesten 8 prosent, men det roet seg i april hvor fondet hentet inn 5,7 prosent, sier Bakkemyr.
Han forteller at de har hatt en defensiv tilnærming og overvektet europeiske banker.
– De europeiske bankene er strengere regulert enn spesielt de små og mellomstore bankene i USA. Europeiske banker har brukt tiden siden finanskrisen til å bygge kapital og har mye mer diversifisert innskuddsbase, sier Bakkemyr.
– Vi liker godt skadeforsikring og reassuranse-selskaper, de er ofte mer defensive. Børsene gjør det også godt under volatilitet, det blir gjerne mer trading, sier Bakkemyr.
Han forteller at Munich Re, et tysk reassuranseselskap, slo konsensusestimatene med 30 prosent.
– Det at rentenivået går opp bedrer investeringsporteføljen til forsikringsselskapene, sier Bakkemyr.
Så langt har den amerikanske konsumenten stått sterkt, under korona fikk de en sjekk i postkassa.
– Konsumenten begynner å vise noe svakhetstegn ved at det er en økning i de som ligger bakpå i forhold til betalingene på konsumlån, sier Bakkemyr.
Hjørnevik forteller at det er bedre enn ventet blant de store amerikanske bankene, mens de små og mellomstore bankene rapporterte på linje med forventningene.
– Forsikringsselskapet Prudential viste til en veldig god utvikling i salget i Hongkong, dette er en gjenomåpningshistorie og det asiatiske forsikringsmarkedet er underpenetrert, sier Bakkemyr.
Når rentene øker skarpt, påvirker det naturlig nok rentesensitive sektorer først. Det har blant annet ført til fall i aksjekurser til selskaper som har inntjening langt framme, kursene på obligasjoner med lang bindingstid på rentene har også falt mye.
– Det er mye ledig kontorareal i USA, kun 60 prosent er tilbake på kontoret. Når kontraktene fornyes kan det medføre reduserte arealer og fallende priser, men foreløpig er det ikke noe dramatikk i avsetningene for bankene, sier Hjørnevik.
Han peker på at etter finanskrisen er mer av eiendomsfinansieringen skjedd i obligasjonsmarkedet og andre aktører tatt mye av den mer risikable delen. Ulike fond, «private debt», pensjonskasser og enkelte livselskaper er ofte nevnt.
– Selv om vi forventer noe støy i banker i tiden fremover, synes vi risk/reward i finanssektoren fremstår som attraktiv dersom man har en horisont på noen år, forteller Hjørnevik.
Han sier videre at mye negativt er priset inn og sektoren som helhet fremstår som lavt priset. Absolutt prising av bankene har for eksempel kun vært lavere i forbindelse med pandemien og finanskrisen de siste 20 årene.
– De små og mellomstore bankene i USA har hatt mindre strenge reguleringer og krav enn de største, sier Hjørnevik.
Det forventes av disse reguleringene endres og at reguleringen av lokal- og regionbankene blir strengere.
– Strengere krav til kapital, likviditet og risikostyring gjør at de blir mer restriktive med utlån. Dette vil få innstrammende effekt på økonomien og er noe som kan påvirke sentralbanken i rentesettingen, avslutter Hjørnevik.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.