Vekst overrasker, men DNB Markets forventer resesjon

Sett i lys av høy inflasjon og høyere renter og dermed lavere disponibel inntekt i husholdningene, samt svak internasjonal etterspørsel, var det overraskende å se at BNP-veksten i eurosonen ikke ble svakere enn 0,2 prosent fra andre til tredje kvartal, ned fra 0,8 prosent i kvartalet før. Dermed virker det som om offentlige tiltak for å dempe virkningene fra energikrisen har virket, og størst var overraskelsen for Tyskland og Italia, hvor BNP steg hhv. 0,3 og 0,5 prosent. Utsiktene er imidlertid langt fra lyse, alt av sentiment-indikatorer peker i retning resesjon og gjenåpningseffektene vil heller ikke vare, og vi tror høy inflasjon og energikrise vil utløse resesjon i eurosonen.

For inflasjonen stiger fortsatt, og i oktober var samlet inflasjon så høy som 10,7 prosent, opp fra 10,0 prosent i september. Riktignok skyldes brorparten av oppgangen høyere energipriser, kjerneinflasjonen steg med «bare» 2 tideler til 5,0 prosent. Selv om inflasjonen allerede i starten av fjerde kvartal er betydelig høyere enn ECBs anslag på 9,2 prosent for kvartalet som helhet, virker markedet så langt å feste lit til ECBs noe mer forsiktige kommunikasjon fra forrige uke. Prisingen av forventningene til hva ECB leverer av renteendringer fremover endret seg i hvert fall lite etter gårsdagens tall, og det prises fortsatt inn til sammen 100 basispunkter heving på de to neste møtene i desember og februar.

Den globale oppbremsingen er tydelig blant innkjøpssjefene i industrien. Nøkkeltallskalenderen i dag er full av stemningsrapporter fra disse innkjøpssjefene. Tallene fra kinesisk økonomi, som vi allerede har fått, tyder på at det bremser blant både store og små industribedrifter. Men som Kelly skriver i denne oppdateringen på kinesisk økonomi fra i går, tredje kvartal var egentlig mindre svakt enn man kunne vente gitt alle de korona-relaterte nedstengningene i perioden. Det er samtidig få tegn til at kineserne vil gå bort fra sin null-covid strategi, og vi må dermed vente ytterligere nedstengninger. Samtidig bremser boligmarkedet kraftig opp, og selv om smittetrykket skulle avta, utgjør svakere utsikter for boligmarkedet en klar nedsiderisiko for veksten de neste årene. Dermed må vi forvente svake vekstimpulser til resten av verden fra Kina en periode fremover. Og utsiktene er allerede svake for mange land, i Storbritannia og eurosonen er industrien særlig hardt rammet, og dagens PMI-indeks har ventelig falt til det laveste nivået siden mai 2020 for begge økonomier. For både USA og Norge, er ikke oppbremsingen like kraftig, men tyder på at aktivitetsveksten har stanset helt opp.

Norges Bank reduserer kronesalgene, men gir ingen signaler på det «alle» lurer på. Etter at sentralbanken i oktober har solgt 4,3 milliarder kroner per dag, annonserte den i går at salgene reduseres til 3,7 milliarder kroner per dag i november. Disse kronesalgene er en motvekt til oljeselskapenes kronekjøp for å betale petroleumsskatt, og over kalenderåret skal nettokjøpene av kroner tilsvare det faktiske underskuddet på statsbudsjettet samt kroneutgiftene i SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement). Det er ingen opplagte forklaringsfaktorer til endringene i kronesalgene. Norges Bank har tilsynelatende truffet godt den siste måneden på skatteinntektene fra sokkelen, og Nasjonalbudsjettet for neste år ga ingen grunn til å endre forventningene til oljepengebruk i inneværende år. Uansett, for øyeblikket tror vi det er god balanse mellom de petroleumsrelaterte kronevekslingene.

Det store spørsmålet blir hva Norges Bank velger å gjøre i midten av desember. Før 2012 ble det ikke overført midler til pensjonsfondet i desember da det var vrient å plassere disse i aksjer og obligasjoner like før årsslutt. Dermed unnlot Norges Bank å veksle valuta i desember i mange år. 2014 har Norges Bank vekslet valuta i desember, men avsluttet halvveis i måneden siden man mener likviditeten er for dårlig nærme årsslutt og at sentralbanken ikke vil påvirke markedet med disse vekslingene. Vi mener imidlertid at det nøytrale for sentralbanken vil være å ikke skille årets to siste uker fra andre uker. Dagens situasjon understreker dette, avslutter Norges Bank sine valutakjøp vil ikke lenger oljeselskapenes kronekjøp finne sin naturlige motpost, og det vi må anta en større effekt på valutakursen.