Venter rentekutt i Sverige, men ikke i USA

Riksbanken vil trolig annonsere rentesenkning enda en gang i dag. Beslutningen ble tatt i går, før publisering av dagens BNP-tall. Men inflasjonen i desember gikk noe ned igjen etter en oppgang i november. Kjerneinflasjonen, målt ved konsumprisindeksen justert for renter og energipriser, var 2,0 prosent å/å i desember. Arbeidsledigheten har holdt seg rundt 8,5 prosent (AKU) og den svenske kronen har holdt seg på noe som oppfattes som et litt svakt nivå. Samlet sett har utviklingen i svensk økonomi den siste tiden vært i tråd med Riksbankens kortsiktige anslag. Vi tror derfor at Riksbanken vil følge opp signalene fra rentemøtet i desember og senke renten med 25bp til 2,25 prosent. Det er også det markedene tror. Det blir antakelig det siste rentekuttet, slik også Riksbanken indikerte med sin rentebane fra desember. 

Det er ventet at svensk BNP hentet seg litt inn i fjerde kvartal i fjor. I dag legger det svenske statistiske sentralbyrået fram en indikator for utviklingen i BNP mot slutten av året. I november steg denne indikatoren med 1,4 prosent fra måneden før, noe som peker mot en tydelig vekst for fjerde kvartal. Denne oppgangen kommer i så fall etter en periode med stagnasjon. For fjerde kvartal venter konsensus at veksten var 0,3 prosent fra kvartalet før. Vi er mer optimistiske og anslår veksten til 0,6 prosent. Det er imidlertid en risiko at novemberveksten revideres ned. 

Det er også rentemøte i Fed i dag. Her er vi på linje med markedet med forventninger om uendret rente. I september i fjor satte Fed renten ned med 50bp og fulgte opp med senkninger på 25bp på hvert av møtene i november og desember. I oversikten over renteforventningene til Fed-medlemmene i desember indikerte medianforventningen at renten vil bli senket med til sammen 50bp i år. 

I desember var flere Fed-medlemmer bekymret over effektene av økte tollsatser. Da Trump økte tollsatsene for åtte år siden, utløste ikke det særlige mottiltak fra Fed. En grunn til det var at økonomien hadde bak seg en lang periode med lav inflasjon og inflasjonsforventningene var godt forankret. Mange bedrifter hadde liten erfaring med hvordan prisøkninger kunne føre til svekket salg, og var derfor forsiktige med å velte kostnadsøkninger over i prisene. Dessuten var det bekymringer om effekten på den økonomiske aktiviteten. Nå er situasjonen en annen. Vi har bak oss en periode med høy inflasjon der kostnadsøkninger har blitt veltet over i prisene. Effekten på omsetningen av prisøkninger burde nå være bedre kjent og inflasjonsforventningene ligger ikke like fast. Ifølge undersøkelsene til University of Michigan sist uke har inflasjonsforventningene trukket litt opp på kort sikt. 

Inflasjonen i USA har kommet tydelig ned, men årstakten i PCE-inflasjonen er fortsatt høy med en kjernekomponent på formodentlig 2,8 prosent å/å i desember. Dessuten holder arbeidsmarkedet seg sterkt, med en vekst i sysselsettingen på mer enn 200.000 i november og desember, og en nedgang i arbeidsledigheten til 4,1 prosent i desember. Fed har derfor gode grunner til å se an utviklingen videre. Vi tror Fed vil holde rentene i videre fremover og venter en økning mot slutten av året. 

Amerikanske aksjeindekser snudde opp i går etter at den kinesiske AI-fremgangen ble gått nærmere etter i sømmene. S & P 500 steg med 0,9 prosent, europeiske Stoxx 600 var opp med 0,4 prosent. 10-års amerikansk statsrente trakk ned 2–3 punkter. Dollaren er om lag uendret mot euro fra i går morges, mens kronen er et par øre sterkere.