Økonomiske utsikter:

Venter uvanlig lange styringsrentetopper

– Høy gjeld og flytende rente gjør at husholdningenes etterspørsel bremses hardere i Norge og Sverige, sier Kjersti Haugland.

BREMS: – Bremsen i husholdningens etterspørsel ligger an til å bli sterkere i Norge enn i de fleste andre europeiske land, sier Kjersti Haugland. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 24. aug. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Makroøkonomene i DNB Markets har oppdatert sine anslag for norsk og internasjonal økonomi samlet i rapporten Økonomiske Utsikter (norsk utgave ligger under Norway under tittelen Macro, FX and Commodities).

– Vi venter uvanlig langvarige styringsrentetopper og en beskjeden rentenedgang deretter. Nivået på renter med både kort og lang løpetid blir liggende godt over nivåene vi har sett de foregående femten årene, sier sjeføkonom Kjersti Haugland.

Det gir avtrykk i de økonomiske utsiktene.

– Vi venter imidlertid en myk landing på begge sider av Atlanteren, med stagnasjon heller enn resesjon i de fleste landene, og fortsatt relativt stramme arbeidsmarkeder, fortsetter sjeføkonomen. 

Hard brems i norsk og svensk etterspørsel fra husholdninger

Nordmenn og svensker foretrekker flytende rente på boliglånet sitt, i tillegg har vi høy gjeld. Det betyr at økninger i styringsrenten relativt raskt slår ut i høyere kostnader for alle med boliglån.

– Bremsen i husholdningens etterspørsel ligger an til å bli sterkere i Norge og Sverige enn i de fleste andre europeiske land, men forbruket vil støttes av et sterkt arbeidsmarked, uvanlig høy sparebeholdning og, etter hvert, stigende reallønninger, sier Haugland.

Hun kommer heller ikke med optimisme for krona i valutamarkedet.

– Vi anslår at euroen vil få medvind og at krona taper terreng igjen, vi venter EURNOK stiger til 12,00 om ett år, sier Haugland. 

Høye investeringer som følge av politiske tiltak

Geopolitisk uro er på et høyt nivå, med en pågående krig i Ukraina og et kjølig forhold mellom USA og Kina.

– Investeringer i rike land holdes oppe av politiske tiltak myntet på å realisere en rask klima- og energiomstilling, og tendenser til hjemflytting av produksjon og økt proteksjonisme som følge av risikovurderinger, sier sjeføkonomen.

Det tror makroøkonomene at bidrar til lavere produktivitetsvekst og høyere kostnadsvekst.

– Vi anslår at inflasjonen i vestlige land stabiliserer seg nærmere tre prosent enn to, sier hun. 

Uro i kinesisk boligmarked

Makroøkonomene tror at utviklingen i Kina vil legge en demper på global økonomi og råvarepriser framover.

– Kinas økonomi vil fortsatt preges av boblesprekken i eiendomsmarkedet, tilbakeholdne forbrukere og myndigheter som balanserer behov for stimulanser mot behov for en stabil økonomi på sikt, sier Haugland.

Hun forteller at forbruksveksten etter gjenåpningen fortsatt glimrer med sitt fravær.

– Uten kraftfulle økonomiske stimulanser ser det ut til at moderat vekst blir den nye normalen framover, fastslår hun.

Tidligere har Kinas myndigheter brukt boligsektoren som et verktøy til å stimulere økonomien under perioder med økonomisk tilbakeslag.

– Responsen virker annerledes nå, det henger trolig sammen med at myndighetene forventer en strukturell nedgangsperiode for boligsektoren, sier Haugland.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.