Ventet en samlet inflasjon på over 7 prosent

Gårsdagens tall for tilstanden blant småbedriftene i USA bekreftet langt på vei det vi allerede vet. Veksten er god, om lag rundt trend. Samtidig begrenses den av beskrankninger på tilbudssiden, av tilgang på både varer og arbeidskraft. Kveldens Beige Book til trolig påpeke det samme, men også hvordan smittespredningen har tiltatt i en del stater. De daglige smittetallene er nå tre ganger så høye som under forrige smittebølge for et år siden, og selv om omikron-varianten gir et mildere sykdomsforløp, er kapasiteten på sykehusene mange steder anstrengt.

For Fed er det nok likevel inflasjonsutsiktene som bekymrer mest. Inflasjonstallene for desember som publiseres i dag er ventet å vise at samlet inflasjon stiger til over 7 prosent. Selv om energiprisene er en del av forklaringen, er kjerneinflasjonen ventet å komme opp i 5,4 prosent. Prisoppgangen er bredt basert på varegrupper, med husleier og bruktbilpriser som de viktigste komponentene. Sammen med et sterkt arbeidsmarked og tegn på tiltakende lønnspress, er det viktige faktorer bak snuoperasjonen Fed er i ferd med å foreta, mot raskere renteoppgang og en nedtrapping av balansen (QT). Det ble svært tydelig i går. I høringen i Senatet i forbindelse med forlengelsen av åremålet til Powell, advarte Powell mot vedvarende ubalanser på både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien som begge deler løfter inflasjonen. Og understreket at nå er tiden inne for å avslutte de ekstraordinære pandemirelaterte stimulansene, og starte å heve styringsrenten. Mens Powell ikke var eksplisitt på timingen, støttet to av hans kollegaer opp om renteheving allerede på neste hovedmøte i mars. Det vil i så fall være langt på vei i tråd med markedsprisingen, som nå ser om lag 85 prosent sannsynlighet for dette.

Det med nedtrapping av balansen fikk ekstra oppmerksomhet etter referatet fra rentemøtet i desember ble publisert i forrige uke, og har vært en viktig årsak til oppgangen i lange USD-renter siden nyttår. Selv om sentralbanksjef Powell allerede i desember sa at komiteen hadde hatt sine første samtaler om nedtrapping av balansen, viste referatet en svært godt forberedt diskusjon og en enighet om at det ville være riktig å starte nedtrappingen av balansen langt tidligere denne gangen enn hva tilfellet var tilbake i 2015, da forrige rentehevingssykel startet.

Veksten er nemlig betydelig sterkere og inflasjonen atskillig høyere enn i 2015. Dessuten er balansen vesentlig større etter nok en runde med verdipapirkjøp. Selv om sentralbanken ikke har vært eksplisitt på hvilket nivå på balansen man sikter seg inn på, går signalene i retning av et nivå noe høyere enn man siktet mot tidligere. Forrige gang Fed bygget ned balansen skapte det markedsstøy i flere omganger. Nå virker Fed å ha lært. Denne gangen vil nedtrappingen være avhengig av de økonomiske nøkkeltallene. Man vil trolig trappe gradvis ned til et noe høyere nivå enn de 50 milliardene per måned som ble gjort sist. Forrige nedtrapping skjedde samtidig med nye regler for amerikanske pengemarkedsfond, hvilket skapte betydelige renteoppgang. Nå har imidlertid Fed introdusert en ny likviditetsfasilitet som bør være med å avhjelpe perioder med noe strammere likviditet. De seneste signalene virker å peke i retning av at Fed starter nedtrapping av balansen til sommeren etter å ha avsluttet verdipapirkjøpene nå i mars.

At finansmarkedene ikke reagerte på Powells høring i går med å sende aksjer ned og renter opp, må sees opp mot bevegelsene vi så i forrige uke da amerikanske aksjemarkeder endte 2-4 prosent ned og lange dollarrenter steg 25 basispunkter. At aksjemarkedet steg og rentene falt tilbake må nok heller sees som en liten korreksjon, og at markedet forventer innstramming fra Fed fremover.

I dag publiseres det BNP-tall for norsk økonomi for november. Vi tror farten i økonomien vil vise mer normale takter, etter at unormalt tidlig makrell-fiske skapte forstyrrelser i månedene før. Selv om vårt anslag på veksten i fastlandsøkonomien (0,4 prosent m/m) er noe lavere enn Norges Bank sitt (0,6 prosent), er tallene nesten utdaterte allerede. Tiltakene som ble innført i desember vil nemlig dempe aktiviteten mot slutten av fjoråret og inn i det nye og løfte arbeidsledigheten. Langt viktigere blir dermed hvor langvarig smitteverntiltakene blir, og om sentralbanken får rett i sin antakelse om at disse gradvis reverseres gjennom vinteren. Tiltakene som ble iverksatt i midten av desember skulle i utgangspunktet gjelde for fire uker, og etter planen skal regjeringen orientere om videre tiltak på fredag.

En sentralbanksjef som i hvert fall på helt kort sikt dempet bekymringene for inflasjonen gjorde sammen med lavere rente, positive nyheter fra flybransjen og et nytt steg opp for oljeprisen at det amerikanske aksjemarkedet i går kunne fortsette snuoperasjonen innledet tirsdag ettermiddag. Etter jevn stigning gjennom hele dagen var S&P500 ved stengetid opp 0.9 %. Dow og Nasdaq var samtidig opp henholdsvis 0.5 % og 1.4 %, mens volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene imidlertid falt tilbake på 85-97% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen gikk i motsatt retning av indeksene og endte ned 5.1 % på 18.4 punkter. Avkastningen på den amerikanske tiåringen ligger i morgentimene i dag på 1.73 % og den er dermed ned 4 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.         

Tidligere i dag har vi fått tall for den kinesiske prisveksten gjennom desember. Disse viser at KPI for måneden var opp med 1.5 % år/år mot ventet 1.7 % og at PPI for samme periode var opp 10.3 % mot ventet 11.3 %. Lavere kostnadsvekst enn fryktet bidrar til at de viktigste kinesiske indeksene i morgentimene stiger med inntil 2.3 %. I Japan får markedet støtte både av utviklingen i USA, spesielt innenfor teknologisektorene, samt det som ser ut til å være et fravær av ytterligere negative nyheter knyttet til pandemiutviklingen. Nikkei-indeksen er kort før stengetid opp 1.7 %. Markedenes neste viktige rundingsbøye fra makrosiden ser ut til å bli ettermiddagens amerikanske KPI-tall for forrige måned. I november steg KPI i USA med 6.8 % år/år og konsensus i markedet ser i forkant av dagens tall ut til å ha stålsatt seg for en tilsvarende økning på 7.0 % for desember. Senere i kveld vil også den oppdaterte statusrapporten for amerikansk økonomi, sentralbankens Beige Book, kunne påvirke retningen inn mot stengetid.

Oppmerksomheten i oljemarkedet er nå på helt kort sikt rettet mot utviklingen i de amerikanske lagertallene. Gårsdagens foreløpige oppdatering indikerte en reduksjon i råoljebeholdningene på 1 mill. fat for forrige uke, mens det i utgangspunktet var ventet at den offisielle statistikken som presenteres i ettermiddag ville vise et trekk i de samme beholdningene på 1.3 mill. fat. Drevet av et mer positivt syn på etterspørselsbildet fremover steg WTI-prisen i USA i går likevel med USD 3.23 pr. fat til USD 81.41 pr. fat og ligger i morgentimene i dag marginalt ned på USD 81.39 pr. fat. Brent-prisen hadde allerede ved stengetid i det norske markedet i går steget til USD 82.06 pr. fat og har før åpning i dag klatret videre til USD 83.74 pr. fat.

Yara presenterer Q4-tall den 8. februar og i denne forbindelse venter vi at selskapet vil presentere en EBITDA på USD 1.1 mrd. mot konsensusforventninger på USD 1.0 mrd. Videre venter vi en EPS for kvartalet på USD 2.33 mot konsensus på USD 2.26. Før rapporten har vi, i hovedsak på grunnlag av de høyere gjødselprisene, løftet estimert EPS for 2022 fra USD 4.6 til USD 8.6. Selv om vi i vår verdsettelse legger til grunn en mer normalisert inntjening igjen fra 2023 og videre fremover venter vi at den høyere inntjening vi ser for 2022 etter hvert vil bli reflektert i kursen og løfter kursmålet fra NOK 550 til NOK 575 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 456.50 og vi gjentar en kjøpsanbefaling.