Europa trenger større investeringer i forsvar

De fleste er enige om at vi, dessverre, er i en ny sikkerhetspolitisk verden hvor Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet.

– Sektoren påvirkes selvsagt av hva som skjer i verden. Uavhengig av når og hvordan krigen i Ukraina avsluttes, så trenger Europa større investeringer i forsvar for å ha en effektiv avskrekking framover, sier Stian Ueland som forvalter aksjefondet DNB European Defence. 

Tung industri møter lette droner

– Krigen i Ukraina har aspekter som minner om skyttergravskrigen under første verdenskrig, men hvor en moderne, totalovervåket frontlinje gjør at ingen av partene kan bevege seg uten å bli sett, sier Ueland.

På begge sider er det den utstrakte bruken av, og kampen mot, billige droner i alle former og fasonger som preger både frontlinjen og det som skjer langt bak frontlinjen.

– Det er fortsatt store investeringer i tungt utstyr, både det som kan frakte mennesker og utstyr rundt, i tillegg til våpensystemer som skal beskytte oss mot mange ulike trusler, både til havs, til lands og ikke minst hvordan vi skal kunne beskytte luftrommet, sier Ueland.

Det kan være en risikofaktor for de etablerte virksomhetene om det kommer billigere løsninger som er enten like effektive eller mer effektive enn de etablerte systemene. Eller at eksempelvis droner gjør at det er vanskelig å bruke dyre stridsvogner og annet militært utstyr effektivt.

– Jeg bruker mye tid på å få oversikt over om det kommer nye aktører som utfordrer etablerte, sier Ueland.

Foreløpig er det ingen tegn til at etterspørselen etter etablerte plattformer har falt.

Europeisk integrering

Han peker på tyske Rheinmetall og svenske Saab som eksempler, men det pågår også en konsolidering og utvidelse av samarbeid. Et eksempel er innenfor romfarten hvor Airbus, Thales og Leonardo har slått sammen sine romfartsselskaper, et annet er innenfor missilteknologi og -produksjon.

– Europa har innsett at vi må ha suverenitet rundt overvåking og kommunikasjon, og da er vi blant annet avhengige av kontroll på satellittene. Vi ser utstrakt bruk av samarbeid innenfor sektoren, sier Ueland.

Det kan være å hindre kostbar stans i flytrafikken fordi en uidentifisert drone flyr rundt og truer sikkerheten til sivil luftfart. Derfor har eksempelvis hvordan man trygt kan stanse droner kommet i søkelyset i flere land. Særlig etter krenkelser av luftrom ulike steder i Europa.

– Samtidig er det områder hvor infrastruktur må beskyttes fra hybride trusler, som eksempelvis cybersikkerhet, sier Ueland.

Han trekker fram selskaper som Thales, Frequentis og Yubico som tilbyr sikker identifisering og kommunikasjon. 

– Cybersikkerhet er den del av virksomheten til en lang rekke av selskapene i porteføljen, understreker Ueland.

Strategisk autonomi i hele verdikjeden

– Vi ser flere selskaper dukker opp som produsenter av viktige enkeltkomponenter eller som setter sammen til helhetlige systemer. Det kan være at etablerte aktører får større konkurranse fra billigere produsenter. Vi ser for eksempel at droner brukes for å stoppe andre droner i Ukraina, sier Ueland.

Mange lager produkter som har flere bruksområder. Eksempelvis termiske sensorer og kamera som kan brukes i droner for søk og redning, headset og mikrofoner som fungerer i støyutsatte miljøer som kan brukes på flyplasser og store arrangement.

– Danske Invisio lager taktisk kommunikasjonsutstyr, mens franske Exosens lager høykvalitetssensorer, sier Ueland.

Han nevner også selskaper som norske Kitron og Norbit, og tyske Hensold som produserer komponenter i Europa. Det er et selvstendig argument for forsvarsindustrien å være uavhengig av tredjeland for kritiske komponenter. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.