Dagens morgenrapport:
De som trodde gårsdagens amerikanske sysselsettingstall skulle bli avgjørende for Feds rentebeslutning i desember, ble skuffet.
Fortsatt uavklart etter sysselsettingstallene. De som trodde gårsdagens amerikanske sysselsettingstall skulle bli avgjørende for Feds rentebeslutning i desember, ble skuffet, for det var noe både for dem som ønsker å kutte og dem som ønsker uendret rente. Sysselsettingen steg med 119k i september, langt bedre enn snittet på 19k de fire foregående månedene og bedre enn de forventede 65k. Dermed er sysselsettingsveksten tilbake på nivå med årets fire første måneder, og indikerer et arbeidsmarked som ikke svekkes like raskt som man kanskje skulle tro. På den andre siden ble juli og august revidert ned med 33k, og ikke minst, ledighetsraten steg fra 4,3 prosent til 4,4 prosent. Sistnevnte skyldes imidlertid at flere meldte seg ledige (høyere deltakelsesandel). Duene i FOMC vil trolig argumentere for at ledighetsraten har steget jevnt og trutt siden sommeren, at høyere deltakelsesandel nå er en reversering av fallet tidligere i år, at sysselsettingsveksten kan være løftet av sesongjusteringer og at tallene for fortsatt arbeidsledighetstrygd på nytt har begynt å stige. Haukene vil peke på bedre sysselsettingsvekst, høyere deltakelsesandel, småbedriftenes vanskeligheter med å skaffe arbeidskraft med riktig kompetanse og tallene fra september allerede er litt gamle.
Data-tåken vil trolig fortsette, vi tror nå Fed utsetter rentekuttet til januar. Rentemarkedet reagerte på sysselsettingstallene med å sende rentene ned, men bevegelsene var ikke større enn at de bare reverserte deler av renteoppgangen fra onsdag. Dermed prises det om lag 1/3 sjans for rentekutt i desember, men 90 prosent sannsynlighet for rentekutt i januar. Uten klare tegn til rentekutt, tok KI-bekymringene overhånd i aksjemarkedet, og sendte amerikanske børser kraftig i rødt, med S & P 500 ned 1,6 prosent og NASDAQ ned 2,2 prosent. Nøkkeltallene for arbeidsmarkedet kan åpenbart tolkes på forskjellig vis, og vi vil ikke få nye sysselsettingstall (non-farm) for oktober eller november før etter rentemøtet i Fed i desember. Selv om FOMC er splittet i synet på rentesettingen fremover, tror vi mangelen på sikre nøkkeltall gjør at neste rentekutt skyves på til januar, selv om dette er et såkalt mellommøte, uten nye prognoser. Utover i 2026 tror vi inflasjonen igjen vil bli en bekymring for Fed, og at kuttet i januar blir det siste i denne omgang. Se gjerne Knuts kommentar for mer om Fed og arbeidsmarkedstallene.
Vi tror (fortsatt ikke) på dollarsvekkelse fremover. Det var små utslag i valutamarkedet av arbeidsmarkedsrapporten, og dermed holder dollaren på den siste tids styrking og handler ned mot 1,1530 mot euro og opp over 10,21 mot norske kroner. Dollaren er likevel den store taperen i valutamarkedet hittil i år, og mange tror svekkelsen vil fortsette. Vekstbrems, rentefall, handelshindringer, økt statsgjeld, politisk press på Fed og andre faktorer har bidratt til dette. Vi tror imidlertid et syklisk oppsving utover i neste år og seiglivet inflasjon som tvinger Fed til å levere langt færre rentekutt enn markedet priser inn vil gi støtte til dollaren også fremover, slik vi har sett de siste månedene. En del av usikkerhetsfaktorene, som politisk press på Fed, vil vi trolig fortsatt måtte leve med. Vi tror likevel ikke det er nok til å bidra til en ytterligere dollarsvekkelse, og holder på vår prognose om at EURUSD handler nær 1,15 om 12 måneder.
Nå som offentlig sektor i USA har åpnet opp, har vi også fått tall som bekrefter det vi har ment å se spor av en stund, nemlig at utlendinger fortsatt kjøper amerikanske aksjer og obligasjoner. Samtidig viser annen statistikk at utenlandske investorer i begrenset grad sikrer mer av sine amerikanske investeringer mot valutasvingninger. Vi har diskutert disse temaene tidligere, og så langt virker det som om vi har hatt rett i vårt syn om at det ville gi begrensede utslag i valutakursen fremover. Les gjerne mer i dette notatet vi sendte ut i forrige uke.