Videre oppgang i lange renter

I rentemarkedet fortsetter både amerikanske og norske lange renter å stige. Det har vært høy volatilitet. Mot slutten av forrige uke økte resesjonsfrykten i USA, og det ga en markant nedgang i lange renter. Denne uken har imidlertid bekymringene avtatt noe, og mye tyder på at markedet overreagerte da de sendte renten på 10-års amerikanske statsobligasjoner ned med over 30 basispunkter på få dager. I takt med dette ser vi nå at markedet korrigerer seg, og rentene stiger over hele kurven. I skrivende stund handles 10-års amerikanske statsobligasjoner på 3,91 %, et nivå som likevel fortsatt er lavere enn før publiseringen av de svake arbeidsmarkedstallene. Den norske kronen styrker seg på renteoppgangen i Norge og et relativt sterkere risikosentiment. EURNOK er ned ytterligere 10 øre siden onsdag morgen, under 11, 79. 

Børsuroen virker å avta noe, men det ble nok en dag med ujevn innhenting. Det var tydelig oppgang i europa, mens de amerikanske børsene falt. En mer lunken auksjon av amerikanske statsobligasjoner kan ha bidratt til laber stemning der. I Asia er det i dag kun små bevegelser. Teknologinedsalget som smittet særlig i Taiwan og Sør Korea har, i likhet med børskorreksjonen i Japan, ikke kommet seg. 

Dagens nøkkeltallskalender er ganske tynn. Et tall som kan få litt betydning er de ukentlige førstegangssøkere på ledighetstrygd, og antallet som fortsetter å søke trygd. Disse kan gi en pekepinn arbeidsmarkedet i USA, for eksempel om begge tallene fortsetter å trenden oppover. Men for å være ærlig er disse ukentlige nøkkeltallene veldig volatile, og det er ofte vanskelig å skille mellom støy og signalene fra uke til uke. 

Her hjemme blir morgendagens inflasjonstall viktig. Prisveksten i juni ble lavere enn det Norges Bank selv ventet. Vi tror at juli kan by på det samme, takket være lavere vekst i matvareprisene. Vi anslår at kjerneinflasjonen KPI-JAE vil ha avtatt til 3,1 % å/å i juli (mer om dette i vår Week Ahead rapport). Om vi får rett, er kjerneinflasjonen i juli 0,6%-poeng lavere enn det Norges Bank anslo. Isolert kunne raskere avtakende i prisvekst ha talt for at rentekutt fremskyndes. 

Men samtidig har kronesvekkelsen betydning. Som Magne skriver, vekker situasjonen nå litt déjà vu fra desember, da sentralbanken overraskende hevet rentene etter svekkelse i kronen. Men vi befinner oss et annet sted i terrenget nå enn sist: inflasjonen er faktisk på vei ned og nærmer seg inflasjonsmålet. Slik sett kan det være at sentralbanken heller mot å utsette første rentekutt, fremfor å heve den. 

Europeiske gasspriser steg til årets høyeste nivå, etter meldinger om at ukrainske soldater tok kontroll over et gass-transittpunkt nær grensen til Russland. Sudzha er den siste rørledningen som fører russisk gass til Europa via Ukraina. Gassprisen steg overraskende mye, ettersom denne ruten bare dekker 4 % av Europas gassetterspørsel. Dessuten er det ikke helt manko på gass: amerikanske skifergassprodusenter har gjennom dette året holdt igjen produksjonen, fordi gassprisene er for lave. 

Oljeprisene stiger, med Brent opp nesten 3 dollar til rett under 79 dollar fatet. Svekket risikosentiment dro oljeprisen med ned i dragsuget, som rettes på nå. I tillegg ble et av Libyas største oljefelt overraskende nede for telling over helgen. Onsdagens gode oljelagertall fra USA (selv om de svinger veldig mye), forsterket inntrykket om at amerikanerne sluker mer olje enn noensinne. Og geopolitisk uro øker. De gangene ukrainske styrker ødela russisk oljeinfrastruktur ga det små oljeprishopp. Ikke minst er situasjonen i Israel fortsatt krevende, selv om Iran foreløpig har avstått fra eskalering.