Viktige avklaringer fra Norges Bank de siste dagene

For det første; Av alternativene sentralbanksjefen skisserte i sin CME-tale tidligere i år, velger altså sentralbanken fremover å finansiere overføringene av renter og utbytte til staten ved å trekke på valutareservene. Endelig beløp vil først avgjøres når det endelige årsresultatet foreligger i februar, men det ligger an til 27 milliarder kroner, eller 110 millioner kroner per dag. Vekslingene vil slås sammen med de petroleum-relaterte vekslingene sentralbanken allerede gjør, men først fra mars. Nasjonalbudsjettet tilsier egentlig kronekjøp allerede neste år, men fordi man skal justere for at faktisk budsjettunderskudd har blitt lavere enn antatt, reduseres kronebehovet neste år med 82 milliarder. Selv om vi mener Norges Banks kronevekslinger betyr med for prisen enn andre vekslinger, tror vi ikke vekslingene neste år er store nok til å ha særlig betydning for kursen. Først fra 2026, når de 82 milliardene er historie, kan vi få kronekjøp av betydning. 

For det andre; Norges Banks prognose for strukturell likviditet neste år bekreftet vår tro på at vi går inn i et år med betydelig overskuddslikviditet i banksystemet. Etter flere år hvor strukturell likviditet har vært lav, ligger det nå an til overskuddslikviditet mellom 100 og 200 milliarder, men enkelte kortvarige dipper ned mot 50 milliarder. Det bør bety at pengemarkedspåslaget (forskjellen mellom pengemarkedsrenten og forventet styringsrente) fortsatt kan handle på lave nivåer fremover. Vi vet imidlertid fortsatt ikke helt hvordan Norges Bank ønsker å trekke inn denne likviditeten (sentralbanken sikter mot samlede reserver på 35 milliarder). Om dette gjøres ved korte operasjoner (typ 1 dag) vil overskuddslikviditeten neppe bli noe problem. Dersom det i stedet gjøres ved lengre operasjoner (1mnd eller lengre) tror vi at vi risikerer å have i situasjoner der pengemarkedsrentene kan handle et stykke under styringsrenten. 

For det tredje, så planlegger Norges Bank å utstede mellom 95 og 105 milliarder i statsobligasjoner neste år, svært nære vår forventning om 100–110 milliarder i opplåning. Forfallet av NST477 og behovet til statens låneordninger (Lånekassen, Husbanken, SPK, Innovasjon Norge og Eksportkreditt tilsier et lånebehov på 92 milliarder, men samtidig ønsker sentralbanken å justere for at statens konto har vokst seg stor i forbindelse med at man tidligere utstedte statsgjeld for å betale renter og avdrag til sentralbanken. 

Dagens største begivenhet er rentemøtet i Fed. Vi venter i likhet med et stort flertall av analytikerne og markedsprisingen et rentekutt på 25bp til 4,50 prosent (øvre intervall). Det er til tross for at inflasjonen har overrasket noe på oppsiden, og noe høyere sysselsettingsvekst. Men andre arbeidsmarkedsindikatorer peker mot noe mindre press. Dessuten er produktivitetsveksten fortsatt sterk, og indikerer at dagens lønnsvekst er kompatibel med inflasjon nær målet. Signalene fremover vil trolig fortsatt peke mot fire rentekutt neste år, mens vi tror at med Trump bak spakene blir behovet for rentekutt mindre, og venter bare to kutt neste år. 

Det har vært litt avventende markeder i forkant av alle rentemøtene denne uken. Europeiske og amerikanske aksjemarkeder endte ned i går, godt hjulpet av litt svak tysk Ifo, litt svake amerikanske detaljomsetnings- og industriproduksjonstall. Etter tydelig renteoppgang i forrige uke, har det vært mer sideveis bevegelse de siste dagene både i USD, NOK og EUR.