Viktige rentemøter i USA og Japan

Uka som kommer, er først og fremst preget av rentemøter, med rentemøter både i Bank of England og her hjemme på torsdag, Federal Reserve i USA på onsdag, og først ut er Bank of Japan (BoJ) natt til i morgen. Av alle rentemøter er det nok de to sistnevnte som har størst potensial til å skape markedsbevegelser. Det spekuleres som vanlig i at BoJ endelig kan tenkes å heve styringsrenta, som har ligget bom fast på -0,10% siden 2016, eller heve målet for 10-års statsrenter, som nå er på 0 %. Man har lenge spekulert i at BoJ skal følge etter de store sentralbankene i vestlige markeder, og stramme inn pengepolitikken, ettersom inflasjonen i Japan jo og har steget i takt med inflasjonen globalt (men ikke på langt nær like mye). BoJ har derimot holdt fast på den ultraekspansive politikken.

I forkant av møtet denne uka har derimot spekulasjonene om rentekutt fra BoJ tatt seg opp et ekstra hakk. En grunn til det er at de viktige «shunto» lønnsforhandlingene, der lønnsveksten til arbeidstakerne i Japans største selskaper blir bestemt, forrige uke ble satt, og resulterte i en lønnsvekst på 5,8 % år/år i 2024, den høyeste lønnsveksten på 33 år. Lønnsveksten i Japan har vært kronisk lav i svært mange år, til tross for et veldig stramt arbeidsmarked, og økt lønnsvekst er sett på som viktig for at BoJ kan begynne å stramme inn. At det nå ser ut til å skje øker sjansen for at det kommer en renteheving fra BoJ denne uka, men konsensusforventningen blant økonomer er likevel for ingen endring.

Litt ironisk er det jo at BoJ endelig kan begynne å stramme inn når de andre sentralbankene står på trappene til å kutte rentene igjen- Det gjør trolig at markedsutslaget dersom BoJ skulle heve denne uka kan bli mindre her i vestlige markeder enn det ville blitt dersom det kom for et år siden. Dvs: høyere markedsrenter i Japan vil ikke nødvendigvis bidra til kraftig høyere markedsrenter i vestlige markeder, all den tid det ventes rentekutt her innen kort tid. Men, det vil nok ha en påvirkning, og særlig på valutamarkedet, der for eksempel den amerikanske dollaren kan komme til å svekke seg mot japanske yen dersom BoJ skulle ta steget denne uka. Akkurat dette er nok også et argument for at BoJ likevel ventes å holde an: en kraftig styrking av yenen er negativt for den eksportrettede japanske økonomien. Alt i alt blir det svært spennende å se hva som kommer fra Bank of Japan i morgen, og hvordan markedene vil reagere dersom de hever.

I fravær av viktige nøkkeltall og andre makrobegivenheter på fredag ble det en rolig avslutning på uka. Hovedindeksene i USA, S&P500 og Nasdaq, endte ned henholdsvis 0,65 % og 0,96 %, mens Stoxx600 i Europa falt 0,32 %. Oslo Børs var en av børsene i Europa som steg, med beskjedne 0,17 %, trolig støttet av den siste tidens oppgang i oljeprisen. Brent med levering om en måned handler nå på 85,7 dollar/fatet, det høyeste nivået siden tidlig i november i fjor.

Oppgangen i oljeprisen forrige uke ga derimot lite støtte til den norske krona, som svekket seg mot både euro og dollar. EURNOK handler nå på 11,55 mens USDNOK handler på 10,61. En grunn til at krona svekket seg forrige uke var nok at markedsrentene ute steg ganske mye, som følge av inflasjonstallene fra USA som nok en gang var høyere enn ventet. Det ga et løft i markedsrentene i både EUR og USD på 15–25 bp. Markedsrentene her hjemme steg betraktelig mindre, ettersom inflasjonstallene for Norge viste lavere inflasjon i februar enn ventet. Dermed falt altså renteforskjellen mot utlandet, noe som er negativt for krona.