Vil Fed legge mer vekt på prisstabilitet?

Stephan Miran, som ledet presidentens gruppe av økonomiske rådgivere og var midlertidig medlem i Fed, hadde i går et innlegg i Financial Times. Her mente han at Feds nye sentralbanksjef, Kevin Warsh, allerede signaliserer de mest omfattende reformene av Fed på mange år.

Miran argumenterer i artikkelen for at Fed bør bevege seg bort fra et strengt 2 prosentinflasjonsmål og tilbake til et bredere mål om prisstabilitet, slik han menter Alan Greenspan og Paul Volcker tenkte om pengepolitikken.

Begrunnelsen er at inflasjon er vanskelig å måle presist, og at et eksakt mål gir en falsk følelse av presisjon. Han hevder at Feds «Flexible Average Inflation Targeting» etter pandemien bidro til at sentralbanken godtok for høy inflasjon for lenge, noe som var med på å utløse den kraftigste inflasjonsbølgen på 40 år. En bredere definisjon av prisstabilitet ville etter hans syn ha redusert risikoen for denne feilen.

Han ønsker også at Fed bygger ned sin balanse. Med en høy balanse mener han at Fed trekkes inn i finanspolitiske beslutninger, svekker sin uavhengighet og fortrenger privat virksomhet. I tillegg vil en høy balanse svekke handlingsrommet ved fremtidige kriser og øke risikoen for store regnskapsmessige tap. En slik nedbygging på likevel skje over tid.

Blir Fed mer haukete?

Alt i alt peker artikkelen mot en mer haukete sentralbank med mer vekt på prisstabilitet og strammere pengepolitiske vilkår. Da Miran satt i Fed stemte han for rentekutt. Det er ikke umiddelbart lett å se sammenhengen mellom praktisk politikk og artikkelens overordnede syn på hvordan Fed bør agere. Likevel, en slik omlegging av politikken kan bidra til å dempe inflasjonsforventninger og etter hvert gi grunnlag for lavere renter. Men først etter at sentralbanken har overbevist markedene og andre aktører i økonomien om viktigheten av prisstabilitet.

Norges Bank vil opprettholde en stabil pengeverdi

I den norske sentralbankloven heter det at Norges Bank skal «opprettholde en stabil pengeverdi», og regjeringen har bestemt at det skal forstås som en årsvekst i konsumprisene nær 2 prosent. Denne bestemmelsen er nå oppe til revisjon, men det blir neppe noen endring i tolkningen av «stabil pengeverdi».

Nasdaq endte ned 2,2 prosent

I det amerikanske aksjemarkedet falt kursene på teknologiaksjer videre i går, der Nasdaq endte ned 2,2 prosent. Bekymring rundt høye kursnivåer, svekkede utsikter til løpende inntjening og vedvarende «høye» renter bidro til nedgangen. Litt lavere oljepriser tynget også energiaksjer.

Dow Jones falt med kun 0,1 prosent

Dow Jones, som ikke er så teknologitung, falt med kun 0,1 prosent. Fremover kan det endre seg litt, ettersom Alphabet fra mandag av tas opp i DJIA, på bekostning av Verizon. Fra før er Microsoft, Amazone, Apple og Nvidia inkludert i DJIA. I Asia i dag er bildet blandet, med nedgang i japanske aksjemarkeder og oppgang i Kina. Futures på S&P 500 peker mot en oppgang ved åpning i dag.