Lesetid
6 min lesetid
Publisert
09. mar. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 9. mars:
Vil Fed øke hevingstakten igjen?
Det er nå knappe to uker til Feds neste rentemøte. Et viktig spørsmål er om renten vil bli hevet med 25 eller 50 basispunkter.
Fed skal imidlertid også legge fram et nytt «dot-chart» med renteforventninger, og nye makroprognoser. Vi tror definitivt at rentetoppen vil bli hevet, jf. vår ferske oppdatering. Etter at Fed hevet veldig aggressivt i fjor sommer og høst, roet sentralbanken ned takten da inflasjonen begynte å avta. I januar ble renten kun satt opp med 25 basispunkter. Nå priser markedet inn en høy sannsynlighet for en heving på 50 basispunkter 22. mars.
Størrelsen på rentehevingen vil bli bestemt av data. På tirsdag sa Powell at «hvis totaliteten av data indikerer at en raskere renteoppgang er nødvendig, så er vi forberedt på å øke tempoet i rentesetting» (vår oversettelse). Dette betyr at Fed vil vurdere situasjonen etter å ha sett arbeidsmarkedsrapporten som kommer i morgen og inflasjonstallene som kommer tirsdag neste uke. I tillegg kommer også detaljomsetningen for februar før rentemøtet.
Morgendagens arbeidsmarkedstall blir viktige. I januar ble det skapt over 500 000 nye jobber i USA. Ifølge en studie fra San Francisco Fed skyldes rundt 130 000 av dette at det var uvanlig varmt vær i januar. Tross væreffekter var det altså likevel en svært sterk oppgang. Vi venter en økning på 250 000 i februar og blir utfallet såpass sterkt (eller høyere), trekker nok det i retning av 50bp. Gårsdagens ADP-rapport havnet på 242 000, men er ofte ingen god indikator på «payrolls»-tallene.
Gårsdagens tall for ledige stillinger og oppsigelser gikk i riktig retning. Antall ledige stillinger avtok noe i januar (fra 11,2 til 10,8 millioner), men nivået er fortsatt høyt. Det er 1,9 ganger så mange ledige stillinger som det er arbeidsledige. Antall som sier opp jobben frivillig (quits) har derimot avtatt en stund, og nedgangen fortsatte i januar. I august i fjor var det 5,2 millioner som sa opp frivillig, mens det nå er 3,8 millioner. Begge disse indikatorene tilsier at presset i arbeidsmarkedet fortsatt er høyt.
Gårsdagens beige book bekreftet bildet av at det går bra i amerikansk økonomi. Rapporten viste at aktiviteten økte noe i begynnelsen av 2023, men det var betydelige regionale forskjeller. Noen få distrikter rapporterer om moderat til sterk oppgang i varehandelen. Mange regioner meldte at høy inflasjon og renteoppgang demper husholdningenes kjøpekraft. Rapporten sa ellers at arbeidsmarkedet er solid, og at lønningene øker i et moderat tempo. Inflasjonspresset sies å være utbredt, men inflasjonen avtar i mange distrikter.
Inflasjonstallene for februar kommer tirsdag neste uke. Det er ventet en oppgang på 0,4 % fra januar til februar, både for totalinflasjonen og for kjernen (dvs. utenom energi og matvarer). Om dette slår til vil årstakten avta til hhv. 6,0 og 5,4 prosent. Om inflasjonen skulle øke mer enn ventet, vil nok det trekke i retning av en renteheving på 50 basispunkter 22. mars. Lavere inflasjon enn anslått kan gi en mindre renteheving.
Kronesvekkelsen tirsdag ble ikke reversert i går. EURNOK handlet mellom 11,20 og 11,30 det meste av dagen. Det siste rykket oppover kom da Powell snakket rentene opp i USA og aksjemarkedene falt. Kronen har trolig blitt mer sårbar etter at renteforskjellen mot euro har avtatt. Et viktig spørsmål er hvor mye svekkelsen den siste tiden betyr for inflasjonen og renten. Det avhenger bl.a. av hvor langvarig svekkelsen blir. Les gjerne mer om det i Oddmunds notat her.
I natt kom inflasjonen fra Kina. Den avtok fra 2,1 prosent i januar til kun 1,0 prosent i februar. I motsetning til alle vestlige land ligger dermed inflasjonen i Kina godt under inflasjonsmålet på 3 prosent.
Børsene var i går stort sett tilbake i grønt i går, men oppgangen ble liten. I USA steg S&P500 med 0,14 prosent, mens i Europa gikk Stoxx600 opp 0,22 prosent. Det er også stort sett oppgang på de asiatiske børsene i dag. Den amerikanske tiåringen har igjen trukket opp og handler nær 4,0 prosent.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Kombinasjonen av på den ene side arbeidsmarkedstall som nøret ytterligere noe opp under en videre renteoppgang og på den annen side en sentralbanksjef som til en viss grad dempet den haukaktige tonen fra tirsdag gjorde at risikoviljen delvis kom tilbake i det amerikanske aksjemarkedet i går. S&P500 hadde ved stengetid vendt opp med 0.1 %, mens Nasdaq endte opp 0.4 %. Dow fortsatte imidlertid ned 0.2 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt til 72-90% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var ned med 2.5 % til 19.1 punkter. Avkastningskravet på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene på 3.99 %, hvilket er opp 7 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Etter gårsdagens blandede utvikling indikerer futureskontraktene på de amerikanske indeksene en åpning ned 0.1 % ved start av handel i USA i ettermiddag.
I løpet av morgentimene har vi fått svakere tall for japanske BNP-vekst gjennom Q4 enn ventet og samtidig tall som viser lavere kinesisk KPI- og PPI-vekst i februar enn estimert. Delvis reversert nedgang i USA, fortsatt sterk USD-kurs og forventninger foran fredagens rentemøte i Japan gjør at Nikkei-indeksen kort før stengetid likevel er opp ytterligere 0.5 %. I Kina tolkes pristallene i retning av at det fortsatt er lav aktivitet i økonomien og de viktigste kinesiske indeksene er ned inntil 0.4 %. Fokus vil også i dag være rettet mot utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet og mens vi kl. 13.30 norsk tid får tall for antall nedbemanninger i februar får vi kl. 14.30 de ukentlige tallene for førstegangssøkere på ledighetstrygd og totalt antall registrerte ledige.
Selv om gårsdagens amerikanske oljelagertall bekreftet en reduksjon i råoljebeholdningene forrige uke ser dette ikke ut til å være mer enn akkurat tilstrekkelig til å kompensere for de økte globale etterspørselsbekymringene og den styrkede USD-kursen. Brent-prisen ligger i morgentimene på USD 82.67 pr. fat, mens WTI-prisen har kommet ned på USD 76.88 pr. fat. Det innebærer at prisene før åpning i dag har kommet opp med henholdsvis USD 0.16 pr. fat og USD 0.09 pr. fat i forhold til nivåene ved stengetid i det norske markedet i går.
DNB Markets Olje, Energi & Shipping konferanse fortsetter i dag med programmet for torsdag rettet mot shippingsektoren. I tillegg til at ledelsen for selskapene innen bilfrakt-, bulk-. LNG-, LPG- og tanksektorene i løpet av dagen vil delta i flere paneldebatter blir det også korte selskapspresentasjoner fra SFL Corp., Amsc, Klaveness Combination Carriers, Odfjell og MPC Container Ships. Mer informasjon om arrangement og presentasjonene finner man her. Neste arrangement i regi av DNB Markets blir da den årlige SMB konferansen den 29. mars. Informasjon om sted, program og påmelding til denne konferansen finner man her.
Blant selskapene som skal presentere på dagens konferanse ser vi øyeblikket mest kurspotensial i Klaveness Combination Carriers med en kjøpsanbefaling og et kursmål på NOK 128 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 72.40 pr. aksje. Aksjen handles med en rabatt på rundt 45 % i forhold til vårt estimat for netto underliggende verdi av flåten og vi mener denne rabatten er for høy gitt våre forventninger om stigende bulkrater fremover og en samtidig fortsatt positiv utvikling for ratene innen produkttank. Vi har i tillegg kjøpsanbefalinger på Amsc og Odfjell med kursmål på henholdsvis NOK 58 og NOK 138 pr. aksje. Amsc kombinerer etter vårt syn et lavt kostnadsnivå med god visibilitet på langsiktige inntekter fra fartøy registrert under de amerikanske Jones Act-reglene, oppside i en nylig overtatt OCV fra Solstad Offshore og i tillegg potensial for fremtidig overskuddsdeling. I Odfjell vil blant annet sanksjoner mot Russland etter vårt syn bidra til at selskapet i et marked med økt tonn-mil behov og stigende rater løpende vil rullere utgående kontrakter over på bedre betingelser. Vi har holdanbefalinger på SFL Corporation og MPC Container Ships. Utfordringen i sistnevnte er at aksjen på våre estimater kombinerer svært attraktiv direkteavkastning ut 2024 med det vi blant annet på grunn av høy flåtevekst venter blir et krevende marked for konteinerfrakt og vesentlig reduksjon i utbyttene fra 2025.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.