Vil sentralbankene slukke lyset i aksjemarkedene?

Torje Gundersen leder teamet av forvaltere som styrer DNBs kombinasjonsfond. Nå har han sett litt tilbake på 2021 og skuer ut mot året som så vidt har begynt.

- Til tross for den pågående pandemien og forstyrrelser i de globale forsyningskjedene ble avkastningen i finansmarkedene sterk også i 2021, forteller Gundersen.

Podkast: Hør Gundersen snakke om utsiktene for 2022.

Han nevner drivkreftene som høyere etterspørsel fra husholdningene og økt lønnsomhet i de børsnoterte foretakene.

- Oppgang i energi og metallpriser bidro til å løfte verdien av aksjene på råvaretunge Oslo Børs med 23 prosent. Globale aksjer målt ved MSCIs verdensindeks steg 22 prosent målt i norske kroner, sier han.

Gundersen peker på at årsaken var et solid år for teknologi- og finansaksjer, de to største sektorene i indeksen. Kinesiske myndigheters tiltak for å bremse kredittveksten i eiendomssektoren og nye reguleringer av private foretak innen helse og utdanning bidro til at avkastningen i fremvoksende markeder ble negativ.

- I rentemarkedet ga nordiske høyrenteobligasjoner best avkastning i fjor, med rundt 8 prosent. Høyere inflasjon bidro til en oppgang i det generelle rentenivået, hvilket medførte at avkastningen på obligasjonsfond med lav kredittrisiko ble negativ, sier Gundersen.

Likviditeten strammes inn

Gundersen trekker fram det hans team mener er de viktigste tema for 2022.

- Sentralbankene vil redusere obligasjonskjøpene og heve rentene, starter Gundersen.

Han peker på at markedet tror på tre rentehevinger fra FED i år og tre til neste år, og en styringsrente på 1,5 prosent ved utløpet av 2023.

- Det er også forventningen i Norge.

- Vi tror prisstigningen blir høyere enn målsatt inflasjon også i 2022, drevet av sterk etterspørsel og koronaeffekter i forsyningskjedene, men sistnevnte vil gradvis avta, fortsetter Gundersen.

Han peker på at fremtidsprisene i råvaremarkedene tyder på bedre balanse og ikke indikerer et nytt hopp i energikostnadene.

- Vi tror derfor ikke at inflasjonsforventningene vil stige så mye at sentralbanken må stramme inn raskere enn det som allerede er priset inn i markedet.

Lange renter stiger, og multiplene i aksjemarkedet kan falle

Gundersen peker på at renten på 10 års amerikanske statsobligasjoner er i dag 1,76 prosent, cirka 0,5 prosentpoeng under snittet for årene før pandemien.

- Realrenteobligasjoner (TIPS) med samme løpetid har en yield (effektiv rente) på -0,77 prosent. Vi tror det er mer oppside i de lange rentene fra dagens nivåer, og da særlig i realrentene, forklarer han.

Han peker på at det vil være utfordrende for avkastningen i globale obligasjoner med lav kredittrisiko, og at teamet hans foretrekker høyrenteobligasjoner med kort rentedurasjon.

- Renteoppgang vil også kunne medføre en multippelkontraksjon i aksjer som begrenser oppsiden i de brede markedsindeksene. Med moderat resultatvekst og utbytte tror vi avkastningen i norske og globale aksjer blir bedre enn i høyrente, men ikke veldig mye bedre, sier Gundersen.

Han forteller at realrenteoppgang er mest utfordrende for en del selskaper som har steget mest under pandemien. Det kan være eksempelvis vekstselskaper med høye multipler, ofte innen teknologi/software eller temaene krypto og fornybar energi/grønt skifte.

- Vi er undervekt undervektet disse i porteføljene, sier Gundersen.

Han sier at aksjene som ofte gjør det godt i perioder med tiltakende prisvekst og renteoppgang er som regel bank/finans og råvarer.

Vi er overvekt i disse sektorene. Både energi- og metallpriser støttes opp under av grønne skiftet, og vi kan være i starten av ny råvareboom, sier Gundersen. 

Slik investerer forvalterne nå

Gundersen forteller at de har startet 2022 med en svak overvekt i aksjer.

- Vi er overvekt norske og europeiske aksjer, og undervektet i USA og Asia. Vi har også valutasikret deler av den globale aksjeporteføljen til norske kroner, sier han.

- Vi har i løpet av de siste ukene solgt oss ned i BlackRock World Technology Fund og økt i DNB Global Materialsektor indeks. Våre største undervekter er nå i teknologi og nødvendighetsvarer, og våre største overvekter er nå i finans, industri og råvarer, utdyper han.

Gundersen forklarer at det ikke er blitt gjort store endringer i renteporteføljen.

- Vi beholder overvekt i nordiske høyrenteobligasjoner via fondet DNB High Yield og undervekten globale investment grade obligasjoner, avslutter han. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.