Villige til å gjøre alt som trengs

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen: 

Lørdag ettermiddag holdt statsminister Erna Solberg pressekonferanse. Budskapet var krystallklart: «La det være helt klart - vi er villige til å gjøre alt som trengs for å sikre norsk økonomi og bistå næringslivet.» Dette minnet sterkt om tidligere ECB sjef Draghis «whatever it takes to save the euro» fra 2012, som ble en «gamechanger» for markedene. Solbergs budskap vil utvilsomt være viktig både for næringslivet, husholdningene og finansmarkedet i tiden fremover.

Kraftfulle tiltak

Solberg kom samtidig med nye, kraftfulle tiltak for å bremse spredningen av viruset. De innebar bl.a. strengere grensekontroll, bortvisning av utenlandske statsborgere uten oppholdstillatelse, og fraråding av alle ikke nødvendige reiser utenlands. De nye tiltakene betyr at effektene på økonomien vil bli enda sterkere enn tidligere antatt. SAS varslet f.eks. i går at mesteparten av virksomheten nå blir stanset, og at 10 000 ansatte vil bli permittert.

Statens obligasjonsfond gjenopprettes

Søndag kl 19:00 kom det ytterligere tiltak, presentert av Solberg og finansminister Sanner. De presenterte da to ordninger som skal sikre likviditeten til næringslivet. En garanti med ramme på 50 mrd. rettet mot nye lån til små og mellomstore bedrifter. I tillegg gjenopprettes Statens obligasjonsfond, som skal forvaltes av Folketrygdfondet. Obligasjonsfondet skal sikre likviditet og kapitaltilgang for store selskaper. Begge ordringer kan utvides senere dersom det er behov for det.

Målrettet, effektive og reverserbare tiltak

Tiltakene kom i kjølvannet av en rekke andre forslag som Regjeringen la fram fredag. Tiltakene skal være målrettet, effektive og reverserbare. De besto blant annet i strakstiltak for å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet. I tillegg vil vi det komme konkrete tiltak, både for bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet, og for næringslivet for øvrig.

Den motsykliske kapitalbufferen satt ned 

Fredag fremskyndet sin rentebeslutning Norges Bank og senket renten med 0,5 prosentpoeng. I tillegg ble den motsykliske kapitalbufferen satt ned fra 2,5 prosent til 1,0 prosent. Sentralbanken reduserte sitt anslag for veksten i Fastlandsøkonomien til 0,4 prosent i år, og varslet at det kan komme flere rentekutt fremover. Vi venter at renten vil bli senket med ytterligere 0,5 prosentpoeng på rentemøtet i mai (eller før).

Kronen hentet seg inn

 Kronekursen, som svekket seg markert i løpet av torsdagen, hentet seg en god del inn på fredag. Søndag kveld svekket kronen seg på nytt. I dag handles EURNOK på rundt 11,34. Kronen påvirkes sterkt av volatiliteten i de internasjonale markedene, og det må påregnes kraftige svingninger i kursen fremover. Oljeprisen (Brent) har trukket videre ned, til 33,7 USD fatet i dag.

Dobbelt så stort 

Den amerikanske sentralbanken, som allerede hadde kuttet renten med 0,5 prosentpoeng, og lansert kraftige likviditetstiltak, tro til med et dobbelt så stort kutt i går kveld. Renten ble satt ned til det som var nedre grense forrige gang, et intervall på 0-0,25%. I tillegg vil sentralbanken kjøpe statsobligasjoner for minst 500 mrd. USD og boliglånsobligasjoner for minst 200 mrd. USD i månedene fremover. New York Fed vil starte med å kjøpe statsobligasjoner for 40 mrd. i dag, se denne linken for detaljer. Fed har som hensikt både dempe et ventet fall i økonomien, sikre kredittflyt til husholdninger og bedrifter og avhjelpe stress i finansmarkedet. Også Bank of Japan lanserte nye tiltak i natt, bl.a. kjøp av ETFer.             

Gjenopphenting

Globale børser fikk en gjenopphenting på fredagen, som følge av at stadig flere myndigheter kom på banen med tiltak. I USA innførte f.eks. president Trump nasjonal krisetilstand, men har fortsatt ikke kommet på banen med en stor tiltakspakke. I Tyskland la finansministeren fram en krisepakke som innebærer ubegrenset kreditt for næringslivet. I dag vil finansministrene i eurosonen møtes, og de vil kunne bli enige om en stor pakke.

Svakere fra Kina 

Nattens makrotall fra Kina, for januar og februar, viste seg å være mye svakere enn ventet. Industriproduksjonen falt 13,5 prosent, detaljhandelen sank 20,5 prosent, mens investeringene gikk ned med hele 24,5 prosent. Den kinesiske sentralbanken satt fredag ned reservekrav for bankene, men senket ikke rentene. Nedgangen i kinesisk økonomi kan være en indikasjon på hva vi etter hvert også kan komme til å se i vestlige land.