Virker som amerikansk økonomi har tålt renteøkningene godt

Hvis forventingene om gode sysselsettingstall slår til, indikerer det at amerikansk økonomi har tålt renteøkningene godt.

ARBEIDSMARKEDET I USA: Det er utsikter til solide sysselsettingstall i dag. Foto: Thomas Stefan Strzelecki
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 06. jan. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Den sterke veksten i ADP-sysselsettingen som kom i går, peker mot høye sysselsettingstall for dagens mer omfattende arbeidsmarkedsrapport. Sysselsettingen utenom jordbruk er ventet å stige med 202.000, vi venter 240.000. Det er riktignok litt lavere enn i november, men slike veksttall er likevel svært høye. Arbeidsledigheten er ventet å holde seg uendret. Hvis disse forventningene slår til, indikerer det at amerikansk økonomi så langt har tålt renteøkningene godt og det er sannsynlig at den amerikanske sentralbanken vil heve renten videre. Det siste vil nok skje også om sysselsettingsveksten blir lav, men da kan forventningene til rentetoppen falle. Gode tall kan forsterke bekymringene i aksjemarkedene om at høyere renter og for en lengre periode, noe som kan svekke selskapenes bunnlinjer. Til tross for forventninger som solide arbeidsmarkedstall peker futuresprisene på S&P500 mot oppgang i det amerikanske aksjemarkedet i dag.

Gårsdagens makrotall fra USA viser fortsatt et blandet bilde. ADP-data for sysselsettingen i privat sektor viste en oppgang på 235.000 personer i desember, klart høyere enn ventet og en tydelig oppgang fra måneden før. Antall søkere til arbeidsledighetstrygd forrige uke avtok litt fra uken før og holder seg på et lavt nivå. Antall varslede oppsigelser steg ganske kraftig i november, men falt tilbake i desember. Samlet sett tyder dette på et fortsatt sterkt arbeidsmarked. På den annen side viste PMI-indeksen for tjenester at aktiviteten var avtakende i desember. En indeks på 44,7 viser at et tydelig flertall av bedriftene oppgir at aktiviteten svekket seg forrige måned. Samtidig var indeksen litt høyere enn i november. I dag legges imidlertid ISM-indeksen for tjenester i USA fram. Denne indeksen var på 56,5 i november og konsensus venter en indeks på 55 for desember, ifølge Bloomberg. ISM-indeksen viser et langt bedre bilde av ståa i tjenestesektoren enn PMI-indeksen. Dette spriket i indeksene viser usikkerheten rundt målingene, og kan reflektere at det er store forskjeller imellom de ulike tjenestesektorene.

Det ser i alle fall ut som om markedene la mest vekt på arbeidsmarkedstallene. Like etter publiseringen av ADP-tallene steg 10-års statsrente med 8–9 basispunkter, men renten falt senere tilbake og er i dag tidlig lite endret fra i går morges. I aksjemarkedene falt S&P 500 med 1,2 prosent, mens Nasdaq var ned med 1,5 prosent. Av S&P500s elleve sektorer var det bare energisektoren som endte dagen opp.

Bekymringene for renteoppgangen fikk ytterligere næring av uttalelser fra IMF i går. Gina Gopinath, nestleder i det internasjonale pengemarkedsfondet, oppfordret i Financial Times i går den amerikanske sentralbanken til å følge planen om å øke rentene videre til tross for den siste tids nedgang i inflasjonen. Ifølge hennes syn har ikke inflasjonen egentlig snudd. Den observerte nedgangen skyldes dels baseeffekter og at enkeltpriser, som energipriser, har falt tilbake fra uvanlig høye nivåer. Hun påpekte at arbeidsmarkedsindikatorene og den høyere veksten i normalt stabile tjenestepriser tyder på at den brede, underliggende oppgangen i prisene vil fortsette. Det er derfor behov for ytterligere innstramminger i pengepolitikken.

I dag legges det fram foreløpige inflasjonstall for eurosonen. Lavere enn ventet inflasjon i Tyskland og Frankrike tidligere denne uken kan ha bidratt til å øke forventningene til at inflasjonen i eurosonen som helhet er i ferd med å dempes. Gårsdagens inflasjonstall fra Italia kom ut i tråd med forventningene, men var litt lavere enn i november. Produsentprisene for eurosonen viste et fall fra november til desember, marginalt mer enn ventet, og bidro til å trekke årstakten litt ned fra november til desember.

Den norske kronen har svekket seg med 0,5 prosent mot euro siden i går morges. Svekkelsen kan henges på nedgangen i det amerikanske aksjemarkedet. Trøsten for oss nordmenn er kanskje et den svenske kronen svekket seg enn litt mer, slik at den norske kronens kjøpekraft mot den svenske kronen styrket seg med 0,2 prosent. Gjennom mesteparten av fjerde kvartal i fjor har den norske kronen blitt handlet mellom 10,20 og 10,60 mot euro. Den siste uken har imidlertid kursen brutt ut og steget til 10,77. Gårsdagens sluttkurs var den høyeste siden midten av november 2020.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Flere nye jobber og færre ledige enn ventet sendte renter opp og aksjer ned i det amerikanske markedet i går. Dow falt 1 %, S&P500 var ned 1.2 % og Nasdaq var fortsatt negativ for året etter en svekkelse på 1.5 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 91-97% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var samtidig opp 2 % til 22.5 punkter. I rentemarkedet har avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag kommet ned igjen med 5 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 3.72 %. Futureskontraktene på de amerikanske indeksene peker samtidig mot en positiv åpning på 0.3 % i USA i ettermiddag.

Etter en kort uke må investorene i det japanske markedet i dag igjen ta høyde for en langhelg. Tross ingen muligheter til å kunne gjøre nye justeringer før tirsdag og risiko i mellomtiden knyttet blant annet til de amerikanske arbeidsmarkedstallene stiger imidlertid Nikkei i morgentimene med 0.5 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 0.4 %. Britiske Next overrasket i går positivt med sine salgstall for perioden fram til utgangen av 2022 og bidro dermed til at H&M løftet seg med 5 % til SEK 127 pr. aksje. I Stockholm og Helsingfors er børsene i dag stengt. Før åpning i dag får vi tyske detaljhandelstall for november og noe senere i formiddag tilsvarende samlede tall for Eurosonen i samme periode. Samtidig med handelstallene kommer også oppdaterte tall for KPI-veksten for Eurosonen i desember. Med disse bak oss vil interessen så flyttes over Atlanteren og på de amerikanske sysselsettingstallene for desember. Ledigheten ved utgangen av 2022 er ventet å ligge uendret på 3.7 %, mens sysselsettingsveksten er ventet å ha vært på 202K nye stillinger. Lønnsveksten er ventet på 5 %. Fortsatt er det sånn når det gjelder disse nøkkeltallene at gode nyheter vil kunne bli tolket negativt av aksjemarkedet. Litt mer uklart er det imidlertid når det gjelder ettermiddagens ISM indeks for tjenestesektoren og tall for ordreinngangen. Kommer disse inn svakere enn ventet vil dette kunne fornye resesjonsbekymringene.

Aktørene i oljemarkedet svever fortsatt mellom tro og tvil når det gjelder utsiktene for en vellykket gjenåpning og dermed positiv utvikling i den kinesiske etterspørselen. Gårsdagens amerikanske oppdatering av produktlagrene og kapasitetsutnyttelsen i raffineriene bidro imidlertid til å tippe retningen på oljeprisene opp og etter et løft på USD 0.64 pr. fat stengte WTI i går på USD 73.77 pr. fat. Prisen har i morgentimene steget til USD 74.15 pr. fat.  Brent ligger før åpning på USD 79.21 pr. fat og er med det opp USD 0.93 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.

DNB Markets har tatt forventet oljepris for 2023 ned fra USD 105 pr. fat til USD 95 pr. fat og dette får konsekvenser for estimatene innen sektoren. For Vår Energi innebærer det at kursmålet nedjusteres fra NOK 44 til NOK 43 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 31.96 og vi opprettholder en kjøpsanbefaling. Samtidig ser vi imidlertid at vi på helt kort sikt ligger under konsensusforventningene når det gjelder Q4-rapporten den 16.  februar. Det kan bety at konsensus vil kunne bevege seg nedover de neste ukene. (For privatinvestorer som tegnet seg ved børsnoteringen og som har sittet med disse Vår Energi aksjene helt siden selskapet kom børs minner vi om at de bør sjekke kravene for tildeling av ytterligere aksjer dersom de velger å sitte med aksjene over 17. februar.)  Når det gjelder Aker BP har vi i estimatene både tatt høyde for noe lavere oljepris for 2023 og i tillegg oppjustert investeringsforventningene for perioden fram til 2028. Her gjentar vi kjøpsanbefaling, men med et kursmål redusert fra NOK 420 til NOK 390 pr. aksje. Aker BP stengte i går på NOK 300.10 pr. aksje. Kursen i Equinor har kommet ned inn det nye året og den stengte i går på NOK 319.60 pr. aksje. I likhet med i Aker BP har vi også her oppjustert de langsiktige investeringsforventningene fremover og samtidig senket forventningene for oljeprisen gjennom 2023. Det gjør at vi tar kursmålet ned fra NOK 390 til NOK 380 pr. aksje og samtidig i lys av kursutviklingen de siste dagene tar anbefalingen opp fra Hold til Kjøp.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.