Markedsobservasjon:

Voksesmerter i aksjemarkedet

Den uventet raske og kraftige renteoppgangen var en av årsakene til svak avkastning i aksjemarkedet i 2022.

VEKSTSMERTE: – Vekstselskaper bør falle mer når rentene stiger, sier Tobias Danielsen Øgrim. Foto: Stig B. Fiksdal
Publisert 17. jan. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Med fasit i hånd ser vi at det var stor spredning blant noen av de største aksjeindeksene. Et par utvalgte amerikanske aksjeindekser viser at nedgangen i lokal valuta var -33 prosent for Nasdaq, -19 prosent for S&P 500, og -9 prosent for Dow Jones Industrial Average. I Europa endte Euro STOXX 50 ned 12 prosent i lokal valuta.

Mest smerte i vekstsegmentet av aksjemarkedet

Et mønster som går igjen, er at nedgangen i 2022 var større i noen av markedene med flere vekstselskaper. Vekstselskaper er forventet å oppleve høy fremtidig vekst og en større andel av forventet inntjening ligger lenger fram i tid, relativt til verdiselskaper som har høyere inntjening «i dag» og ikke like høye utsikter til fremtidig inntjeningsvekst.

Verdien til kontantstrømmer som ligger lenger fram i tid er mer sensitive til renteendringer. Hvis man skal låne et begrep fra rentemarkedet, kan man si at renterisikoen er større for vekstselskaper. Matematikken viser at vekstselskaper bør falle mer når rentene stiger.

Verdiselskaper bidro variasjonen i avkastning på tvers av markeder 

I 2022 klarte verdi seg bedre enn vekst, noe som bidro til variasjonen i avkastning på tvers av markedene. Dow Jones er sammensatt av mer verdiorienterte selskaper enn for eksempel Nasdaq og S&P 500. På samme måte er det europeiske aksjemarkedet mindre vekstorientert enn det amerikanske. 

Foto: DNB WMIO

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.