Energiminister Chris Wright skaper volatilitet i oljeprisen

Hovedindeksene i det amerikanske aksjemarkedet endte til slutt omtrent uendret eller litt ned, etter en dag med opp- og nedturer. Noe av volatiliteten kan tilskrives oljeprisfallet etter at USAs energiminister Chris Wright la ut en melding om at den amerikanske marinen hadde eskortert ut et tankskip av Hormuzstredet. Meldingen ble senere slettet, marinen avviste at en slik eskortering hadde funnet sted, og oljeprisen reverserte fallet. I morgentimene handles den første kontrakten på Brent for 87,7 USD/fat. Blandede selskapsrapporteringer bidro også til markedssvingningene. 

Amerikansk tiårs statsrente har steget 2–3 punkter siden i går ettermiddag, og EURUSD er opp 0,2 prosent over det siste døgnet. Norske kroner har svekket seg med 0,4 prosent mot euro siden i går morges.

I Europa var det en bred oppgang i aksjemarkedene, med Stoxx 600 opp 1,9 prosent, men Oslo Børs var litt ned. I Asia i dag er utviklingen blandet, men japanske Nikkei 225 er også opp med 1,9 prosent i skrivende stund. Futures på S&P 500 peker mot oppgang i dag.

Svingningene i oljeprisen etter meldingen fra Wright viser hvor følsomt energimarkedene er for utviklingen i Midtøsten. Markedene må balansere nyheter rundt strømmen av olje gjennom Hormuzstredet som påvirker den kortsiktige oljemarkedsbalansen mot nyheter av mer langsiktig karakter, som angrep på produksjonsanlegg. Fortsatt iransk kontroll over Hormuzstredet innebærer at Irans egne skip kan passere, og Iran har eksportert mer olje gjennom stredet nå enn før krigen, ifølge WSJ.com. Samtidig skremmes andre produsenter fra å sende skip gjennom stredet. Det internasjonale energibyrået, IEA, foreslo på et krisemøte i går å frigjøre store volumer av medlemmenes oljelagre for å sikre energitilgangen. Forslaget skal vurderes på et møte i dag. Det er usikkert om det blir vedtatt, ettersom kun ett lands motstand vil kunne forsinke prosessen. 

Fortsatt høy norsk inflasjon i februar. Riktig nok avtok den samlede prisveksten fra 3,6 prosent å/å i januar til 2,7 prosent i februar, mens veksten i kjerneprisene (KPI-JAE) avtok til 3,0 prosent å/å i februar, fra 3,4 prosent i januar. Den viktigste grunnen til nedgangen i prisveksten var at høy prisvekst på norske og importerte jordbruksvarer, og tjenester i februar i fjor ikke ble gjentatt i år. Dessuten steg prisene på mat mindre i februar i år enn normalt. I februar i fjor var det en sterk oppgang i elektrisitetsprisene som ikke ble gjentatt i år, noe som bidro til å trekke ned samlet prisstigning. 

Selv om prisveksten gikk ned, både totalt og for kjernekomponenten, tyder ulike indikatorer på at underliggende prisvekst har tiltatt de siste månedene. Gårsdagens tall endret ikke på dette. Oppgangen i prisveksten skjer i en situasjon der prisveksten allerede er klart høyere enn målet for pengepolitikken. Gårsdagens tall bidro til å dempe markedenes tro på renteøkning fra Norges Bank, men markedet priser fortsatt inn omtrent 50 prosent sjanse for en renteoppgang etter sommeren.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) varslet tidligere at det ville legge fram et oppdatert anslag på prisveksten. De store bevegelsene vi har sett i oljepriser, kronekurs med mer, kan tilsi at utvalget vil bruke noe mer tid på oppdateringen. Etter våre vurderinger vil styrkelsen av kronen mer enn oppveie inflasjonseffektene av høyere oljepris. Vi tror likevel utvalget vil ende opp med om lag uendret anslag på prisveksten.