Fed-representant Christopher Waller: "What's the rush"?

Han mener at inflasjonstallene for januar er en påminner om at trenden ikke nødvendigvis vil holde seg like gunstig som i andre halvår i fjor. Waller vil se et par måneder til med inflasjonsstatistikk for å få inntrykk av hvorvidt hoppet i januar er ren støy eller et signal om et omslag. Sammen med nøkkeltall som gir signaler om fortsatt styrke i den amerikanske økonomien, tilsier situasjonen at den amerikanske sentralbanken bør være tålmodig og forsiktig, ifølge Waller.

Erfaringene fra 1970-tallet er slett ikke glemt. Visesentralbanksjef Phillip Jefferson tror fortsatt at rentene kan kuttes senere i år, men advarte i går om at for store lettelser kan føre til at inflasjonsnedgangen stagnerer eller blir reversert. Han viste til Paul Volckers tale fra 1981, sentralbanksjefen på den tiden, der 1967 ble pekt ut som et år der rentene ble kuttet som følge av kombinasjonen av bekymring for lavere økonomisk vekst og mindre bekymring for inflasjonen. Dette viste seg å bli opptakten til et nytt oppsving i inflasjonen, som kom i flere bølger på 1970-tallet.

Merk at sentralbanksjef Ida Wolden Bache også gjorde et poeng av dette i sin årstale forrige uke. Hun viste til IMF-forskning på internasjonale perioder med høy inflasjon siden 1970-tallet, som finner at land som var tidlig ute med å senke renten da prisveksten viste tegn til å avta, oftere enn andre land erfarte at inflasjonen skjøt fart på ny. «Det lønner seg å være tålmodig», konkluderte Wolden Bache. Lønnsoppgjørene blir, sammen med rentesettingen ute, jokere for timing på rentekutt her hjemme. Gårsdagens forventningsundersøkelse viser at partene i arbeidslivet har jekket opp sin forventning til årets lønnsoppgjør, til 5,1 prosent. Det er helt i tråd med vårt eget anslag, og bare en tidel høyere enn Norges Banks anslag.

Budskapet fra sentralbankene siger inn. Markedsprisingen indikerer at første rentekutt fra Fed kommer i juni, ikke i mars som forventningen var i starten av 2023. Også prisingen av første ECB-kutt er flyttet ut i tid, med et fullt kutt priset inn i juni. Det er i tråd med våre prognoser, men med nøkkeltallene vi observerer for tiden ser vi en klar risiko for at det kan drøye lengre enn som så. Indikatorene for prispress i gårsdagens PMI-indekser fra eurosonen viser for eksempel en oppgang for andre måned på rad i februar, noe som sammen med vedvarende høy lønnsvekst (se Ingvilds kommentar), gir ECB grunn til å være på vakt.

Det er tegn til at eurosonens økonomi får et oppsving i 2024, drevet av forbrukere med klart bedret kjøpekraft, som følge av rekordhøye lønnstillegg, mye lavere prisvekst og et fortsatt sterkt arbeidsmarked. PMI-indeksen for tjenestesektoren steg til 50 i februar, og indikerer dermed slutt på nedgangen som har preget spørreundersøkelsen siden august i fjor. Årsaken til at markedsreaksjonene likevel, om noe, var negative (i form av eurosvekkelse og noe lavere renter), var at Tysklands industri-PMI, som i januar overrasket positivt, falt ned til 42,3, det laveste nivået på fire måneder. I dag vil Ifo-indeksen kunne gi mer informasjon om hvordan det står til i den tyske økonomien, og ECBs Schnabels tale vil også følges nøye for signaler.

Børsene steg mye i USA i går, blant annet løftet av en 16 % oppgang for chip-produsenten Nvidia. S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 2,1 og 3,0 prosent. Den europeiske hovedindeksen Stoxx 600 nøyde seg med en oppgang på 0,8 prosent. Den norske krona har svekket seg litt. EURNOK og USDNOK noteres til 11,37 og 10,50 fredag morgen, begge tre ører høyere enn på samme tid i går.