DNB Markets morgenrapport 8. mai:
Norges Bank kuttet – nokså overraskende – styringsrenten med 25bp til null i går.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Kelly Ke-Shu Chen:
Vi, og brorparten av aktørene i markedet, hadde på forkant forventet at Norges Bank ville holde renten uendret, etter å ha satt den ned med først 50bp (12. mars), så 75bp (19. mars).
Dette siste rentekuttet setter et nytt gulv, og der skal vi ligge lenge. Pengepolitisk rapport trekker fram det kraftige tilbakeslaget i norsk økonomi, konsekvensene av det kraftige fallet i oljeprisen, sammen med den svært krevende og usikre gjeninnhentingen. Les våre førsteinntrykk i Kyrres kommentar her.
Signalene fra Norges Bank er tydelige på at negative renter kan koste mer enn det smaker. Grundig har komiteen vurdert hvor den nedre grensen er, og dette siste kuttet tar oss dit. Selv om Olsen ikke ser for seg ytterligere kutt ut prognoseperioden, vil han heller ikke fullstendig utelukke det dersom markedsforholdene skulle behøve dette. Oddmund har tidligere vurdert negative renter her.
Etter det overraskende kuttet, hoppet EURNOK umiddelbart opp, før kronen fort hentet seg inn igjen. Norges Bank bekreftet også at de har intervenert for å sikre normal omsetning i kronen, ikke en reaksjon på nivået på kronekursen, men heller de ekstreme markedsforholdene tidligere i mars. Fremover tror vi dette kan legge et mykt tak på kronen, dersom en ny slik markedssituasjon oppstår, les mer om kronekjøpene i Magnes kommentar.
Bank of England (BoE) holdt – som forventet – den britiske styringsrenten på 0,1 %, noe som tyder på at rentegulvet for Storbritannia var nådd tidligere i mars. Samtidig økes verdipapirkjøpene med 200 milliarder pund, selv om de to eksterne medlemmene ønsket ytterligere 100 milliarder pund.
BoE fremhever også den usedvanlige usikkerheten fremover, men valgte å illustrere det de anser som en plausibel bane. Den viste en oppsiktsvekkende britisk BNP-nedgang på hele 14 % i 2020, før en betraktelig forbedring i 2021 på 15 %. Dette er en mye brattere nedgang, med en vesentlig raskere gjeninnhenting i 2021, enn f.eks. Norges Bank sine anslag. Om noe, så illustrerer dette usikkerheten fremover. Les mer i Knut sin kommentar.
EU kommisjonen ga også sine prognoser i går. De trekker fram den ujevne fordelingen av koronakrisen blant landene i Europa, og de svært usikre utsiktene fremover. BNP i EU er forventet å falle med 7,5 % i 2020 og hente seg inn med en vekst på rundt 6 % i 2021.
Kinas handelsstatistikk for april viste hvordan det har gått med landet som ligger noen uker foran i løypa. Eksportverdiene målt i USD økte med 3.5 % siden i fjor. Dette var uventet tatt i betraktning at april var måneden der nedstengninger virkelig tok til internasjonalt.
Gitt situasjonen ute, og nedgangen i PMI-indeksen for nye eksportordre, mener jeg at dette heller er et hvileskjær. Selv om importverdiene (USD) falt med over 14 % siden i fjor, må dette også ses i sammenheng med fallende råvarepriser. Faktisk har kinesiske importvolum økt på en rekke råvarer, særlig innsatsvaren jernmalm var opp 18,4 % fra fjorårets nivå i april. Tatt i betraktning at stålprodusenter melder om normaliserte aktivitetsforhold, stållagre nå dras ned med et rimelig tempo, og egenproduksjonen av jernmalm ikke er vesentlig påvirket de siste månedene, mener jeg dette er yrende tegn på at f.eks. utbyggingsaktivitet skal i gang.
Avstanden blir nå stadig større mellom Kinas faktiske import fra USA, og forpliktelsene under fase-1 avtalen. I årets første 4 måneder har importverdiene av amerikanske varer falt med 5,6 % år-over-år ifølge den kinesiske statistikken. Den politiske retorikken har blitt vesentlig spisset på begge sider de siste ukene. Så lettelse preget nok enkelte, da Mnuchin og Liu He meldte om konstruktive samtaler seg imellom, for å sikre gjennomføringen av handelsavtalen.
Dersom vi legger til grunn den kinesiske statistikken, tilsier fase-1 avtalen over en dobling av vareimporten resten av året.
Kina vil satse på «fremtidens infrastruktur» i sin kommende stimulansepakke, bl.a. utbyggingen av et nasjonalt 5G-nett og datasentre, for å tilrettelegge for digitalisering i forbruket og industriell produksjon. Nylig rapporterte Reuters om arbeid i US Department of Commerce som skal tilrettelegge for samarbeid mellom Huawei og amerikanske selskap. Dette må ses i lys av at Huawei tidligere er blitt svartelistet av de amerikanske myndighetene, samtidig som bedriften er en leder i den kinesiske industrien. Dette kan være et første steg nærmere samarbeid mellom USA og Kina, også på teknologi.