Winter is coming!

Mens kjerneinflasjonen ble stort sett som forventet, steg norsk samlet inflasjon videre og er nå oppe i 4.1 prosent. Dette drives i all hovedsak av oppgangen i strømprisene. Prisøkningen på strøm (inkludert nettleie) akselererte i september opp 14,5 prosent fra august. Dette er en helt eksepsjonell oppgang. Selv om kjerneinflasjonen i all hovedsak utvikler seg etter Norges Bank, og våre forventninger, så kan den høye samlede inflasjonen ha påvirkning på husholdningenes kjøpekraft. Nå er samlet inflasjon faktisk blitt høyere enn lønnsveksten som vi har lagt til grunn. Det reduserer husholdningenes disponible realinntekt – det tømmer ut noe av de oppsparte midlene. I forrige pengepolitisk rapport, trekkes det fram at nedgangen i inntekt vil kunne redusere husholdningenes konsum med 0,7 prosent neste år. Samtidig legger den høye spareraten en viktig demper på effekten av høye strømpriser på konsumet. I tillegg kan økt samlet inflasjon, også gi et godt grunnlag for lønnsveksten neste år. Les mer i Kyrres kommentar her.
 
Flere ting har vært med på å trekke opp strømprisene. En tørr høst gjør at det er mindre vann enn normalt i magasinene i år. Samtidig er det norske markedet koblet til Norden og til dels resten av Europa. Slik har skyhøye gasspriser gitt utslag i kraftprisene også her hjemme. Gasskraftverk (og til dels kullkraftverk) balanserer kraftmarkedet i Europa. Når produksjonen av variabel fornybar kraft skuffer, så øker etterspørselen. I tillegg har innhentingen i økonomisk aktivitet, og en kaldere vinter og varmere sommer, økt etterspørselen. Samtidig har tilbudet vært stramt og ikke økt i samme takt, med mindre egenproduksjon fra Nederland og lavere eksportvekst fra Russland, slik at lagrene er ved svært lave nivåer nå ved inngangen til vinteren. På marginen så betyr det at Europa konkurrerer med Asia om LNG volumene. I tillegg til kraftsektoren, brukes gass i oppvarming i Europa. Nå som den nordlige halvkule gjør seg klar for vinteren, har frykten for knapphet virkelig festet et klamt grep rundt gassmarkedet, og rekorden ble satt forrige uke da gassprisene i Storbritannia toppet ut på 277 pence/therm. Til og med oljekraftverk er blitt økonomisk lønnsomme.
 
En bit i puslespillet omkring den pågående globale energikrisen, er knappheten på kull i Kina.  På samme måte som gass i Europa, har etterspørselen etter kull økt betydelig fra kraftsektoren, samtidig som kull er viktig i oppvarmingssektoren. Før vinteren, er også kull-lagrene i Kina blitt svært lave etter en periode med veldig høy etterspørsel. Fabrikkene har siden i fjor kjørt på full guffe. Da den globale etterspørselen etter varer økte, så kunne verdens fabrikk, som attpåtil klarte å holde seg åpent gjennom store deler av tilbudssjokket fra pandemien, eksportere mye. Nå rasjoneres elektrisitet i mesteparten av Kinas provinser, slik at fabrikkene har blitt bedt om å redusere oppetid. Også husholdningene i flere deler av landet har fått strømbrudd. For de globale verdikjedene, som allerede streber med flaskehalser, vil påtvungen nedetid hos kinesiske fabrikker kaste sandkorn inn i maskineriet. Spørsmålet er hvor lenge dette skal vare.

På lengre sikt, tror jeg det også vil ha stor betydning om krisen setter fart på liberaliseringen av det kinesiske kraftmarkedet, slik at svingningene energiprisene slår direkte inn i produsentenes kostnader. For mens kullprisene i snitt har doblet seg, har kraftprisene vært uendret ettersom den fremdeles fastsettes av myndighetene i store deler av landet. De økonomiske tapene for kraftverkene har virkelig forsterket knappheten i kraftproduksjonen. Nå har myndighetene tillatt opp mot 20 prosent prisøkning på elektrisitet.

Ved første øyekast virker det rart at en så akutt mangel på kull kan oppstå i Kina. Egenproduksjonen dekker over 92 prosent av etterspørselen, og landet har enorme mengder med kullressurser (teknisk utvinnbare ressurser tilsvarer over 1300 år av dagens produksjon). Svaret ligger nok i uventet bortfall (oversvømmelser), sammen med en rekke nye HMS-regler og politiske føringer om å redusere produksjonen. Det sistnevnte har Kina snudd helt på, kullprovinsene ramler nesten over hverandre med stadig nye oppdateringer omkring hvor mye mer de skal trappe opp produksjonen. Men om vi ser på de stigende kullprisene i Kina, så tror ikke markedet på at det holder. Frykten for at det blir knapphet i vintermånedene, gjør at Kina kjøper opp energi koste-hva-det-vil. Likevel virker det egentlig som et tidsspørsmål før kullproduksjonskapasiteten trappes opp – og etter vinteren, så blir det vår. Jeg har skrevet mer omkring energiknappheten i Kina, i dette notatet.
 
Om litt slippes nasjonalbudsjettet for 2022 fra den sittende regjeringen. Som Magne skriver, så vil størrelsen på det oljekorrigerte budsjettunderskuddet være førende for hvor mye kroner som veksles. Samtidig vil månedens arbeidsmarkedstall for Storbritannia trolig vise en videre bedring. Tyske ZEW måler sentimentet blant investorer og er ventet til å trekke seg tilbake.