Bare 1 av 10 er fornøyd med statsbudsjettet.
Mens et fåtall av befolkningen er fornøyd med statsbudsjettet som ble lagt fram, øker stadig antall nordmenn som er bekymret for egen økonomi.
Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av IPSOS på vegne av DNB, svarer så lite som 11 prosent at de er fornøyde med statsbudsjettet som ble lagt fram 6. oktober. Samtidig svarer over halve befolkningen at statsbudsjettet trolig vil påvirke egen økonomi negativt.
– Et av formålene med årets stramme budsjett er å få ned prisene. Ved å gi forbrukerne mindre å rutte med, vil prisene bli presset ned. Det går dessverre ut over økonomien til mange husstander, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.
Undersøkelsen viser også at de mellom 18-33 er mest fornøyd med statsbudsjettet, hele 22 prosent i denne aldersgruppen svarer dette. På motsatt side svarer kun 11 prosent av de mellom 34-49 at de er fornøyde, mens bare 6 prosent av de over 50 svarer det samme.
– Mange har helt klart blitt skuffet, men dessverre er dette et signalbudsjett som forteller at vi er i tøffe tider, forteller Sandmæl.
DNB har gjennomført jevnlige undersøkelser for å ta temperaturen på hvordan utgiftspostene i husholdningen påvirker egen økonomi. Historikken viser at bekymringer rundt egen økonomi har økt i tråd med høyere priser på strøm, mat og drivstoff, samt økende renteutgifter.
I juni svarte 45 prosent av befolkningen over 18 år (tilnærmet 1,9 millioner) at det kommer til å bli tøft for egen økonomi med økte husstandsutgifter. I oktober har antall nordmenn som svarer det samme økt til 2,2 millioner.
– Mye har skjedd siden juni. Statsbudsjettet er en ting. I tillegg har mange merket at de første rundene med renteheving har tatt effekt, samtidig som matvareprisene mellom juni og juli økte med 7,6 prosent ifølge SSB. På toppen av dette så vi rekordhøye strømpriser i august. Alt dette påvirker nordmenns økonomi i stor grad, forteller forbrukerøkonomen.
Den ferske undersøkelsen avslører at dyrere strøm er utgiftsposten som bekymrer nordmenn mest. Omtrent en tredjedel av befolkningen svarer dette (31 prosent), mens 27 prosent svarer økte matvarepriser og 17 prosent svarer renteøkning.
– Selv om statsbudsjettet ikke betyr mest for lommeboka akkurat nå, vil alle monner dra. Stigende priser og rente bekymrer mange, og statsbudsjettet har ikke sett ut til å dempe dette, sier Sandmæl.
Forbrukerøkonomen anbefaler alle å prioritere buffersparing, om man kan. Det vil si, å spare penger på en separat konto forbeholdt uforutsette utgifter.
– Uforutsette utgifter kan bli ubehagelig dyrt, spesielt i disse tider hvor husholdningsprisene øker og familieøkonomien skvises. Samtidig kan det bli dyrt å bruke kredittkort dersom man ikke kan betale tilbake før de dyre rentene begynner å løpe. Derfor er det viktig å ha penger på en bufferkonto, og prioritere denne sparingen om man kan, forteller Sandmæl og legger til:
– Hvor mye man bør ha i buffer avhenger av livssituasjonen din, hvor mye du eier og hvor gamle eiendelene dine er. En tommelfingerregel er at en buffer bør vokse med alderen. Samtidig er det viktig å nevne at dyr gjeld, som fra kredittkort, alltid bør være førsteprioritet før man tar fatt på annen sparing.