Budsjettenighet – dette betyr det for lommeboka

Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett 6. oktober, men en mindretallsregjering må søke flertall for sine forslag i Stortinget. Derfor har regjeringspartiene forhandlet med SV det meste av november. Søndag morgen kl. 10 presenterte de en enighet om statsbudsjettet for 2024.

– Den viktigste endringen med betydning for lommeboka gjelder småbarnsfamilier og er økt barnetrygd med 2400 kroner i året sammen med redusert barnehagepris på 1000 kroner per måned som det nå er endelig enighet om, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Dette betyr det endelige statsbudsjettet for lommeboka:

Nye justeringer fra 2024 som følge av budsjettenigheten:

• Barnetrygden for barn over seks år øker med 2400 kroner årlig med virkning fra nyttår.
• Minstesatsen for uføre øker med inntil 6000 kroner i året fra 1. juli 2024.
• Arbeidsavklaringspengene økes med inntil 5000 kroner årlig fra 1. juli 2024.
• Kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som ikke har eller har svært begrensede ytelser i folketrygden økes med 5000 kroner årlig.
• Innfører gratis halvdagsplass på SFO for tredje trinn.
• Økt låneramme i Husbanken.
• Studiestøtten øker enda mer etter budsjettenigheten. Regjeringen foreslo 7 pst. økning som nå oppjusteres til 10 pst. Det innebærer at månedlig støtte øker med 1250 kroner per måned fra august 2024.
• Tilskudd til å inkludere barn og unge i idrett og fritidsaktiviteter styrkes med 50 mill.

Forslag fra regjeringen som blir stående:

• For småbarnsfamiliers økonomi er det klart viktigste i 2024-budsjettet redusert barnehagepris med 1000 kroner per måned. For en familie med to barnehagebarn betyr det en besparelse på 18.700 kroner i året med 11 måneders barnehageår og 30 prosent søskenmoderasjon for barn to. 
• Strømstøtten vil for alle måneder dekke 90 prosent av strømprisen over 73 øre/kWh i det prisområdet husholdningen tilhører, opptil et månedlig forbruk på 5000 kWh.
• Profilen på skatteendringer på lønn er omtrent som forventet, der de med inntekt over 800 000 kroner får en skjerpelse i snitt på 800 kroner årlig, mens de med årsinntekt under dette får mellom 200 og 600 kroner i skattelettelse.
• Co₂-avgiftene økes, men bilistene skjermes for avgiftsøkningen. Det er viktig for alle som skal på jobb eller kjøre barn på trening. 
• Reisefradraget prisjusteres også, slik at kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, og nedre grense for fradraget økes fra 14 400 kroner til 14 950 kroner.
• Borteboerstipendet øker med 829 kroner i måneden, fra 5.848 kroner i måneden i undervisningsåret 2023–24 til 6 677 kroner i undervisningsåret 2024/25
• Dyrere å dra til legen: Regjeringen foreslår å øke egenandelene med 4,35 prosent for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, og pasientreiser.
• Kutter i kontantstøtte: Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten for de første sju månedene av støtteperioden og avvikle kontantstøtten for de fire siste månedene. Kontantstøtteperioden blir da kortet ned, sammenlignet med dagens ordning. Med denne endringen kan familier med barn i alderen fra og med 13 til og med 19 måneder, som ikke benytter barnehageplass med offentlig driftstilskudd, få kontantstøtte. Barn i alderen fra og med 20 til og med 23 måneder mister støtten.

Av inndekningsforslag med betydning for lommeboka kan det nevnes at innslagspunktet for den høyeste trinnskatten (trinn 5) reduseres til 1 350 000 kroner. Det ble ikke økninger i formuesskatt eller utbytteskatt.