Har du slengt deg på Tiktok-trenden «cash stuffing»?

Denne budsjetteringsmetoden er langt fra ny. Likevel har konseptet «cash stuffing» igjen tatt av på TikTok.

APPLAUDERER SPARING OG BUDSJETTERING: – Men cash stuffing er mildt sagt gammeldags og veldig upraktisk, mener spareekspert Behnaz Ganji. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 2 min lesetid
Publisert 04. aug. 2025
Artikkelen er flere år gammel

Dette var også en hype på TikTok for tre år siden. Enkelt forklart handler det om å budsjettere ved å putte kontanter i konvolutter eller mapper øremerket ulike utgifter eller formål.

Ifølge nettavisen Din Side skal dette sparegrepet gjøre at du får oversikt over utgiftene dine på en mer visuell måte enn ved et vanlig budsjettark, ved at du fysisk ser når pengene blir brukt og fysisk forsvinner. 

Ifølge nevnte nettavis har emneknaggen #cashstuffing nå over 250.000 innlegg som til sammen har blitt sett flere hundre millioner ganger. 

Lurt å spare og budsjettere

Spareekspert i DNB, Behnaz Ganji, er ikke overrasket over at metoden kan bidra til at noen får bedre kontroll på økonomien sin.

– Det beste du kan gjøre for privatøkonomien din er jo å spare og budsjettere. Hvordan du gjør det er mindre viktig, men dette er mildt sagt litt gammeldags, slår hun fast.

Tungvint og dyr metode

Behnaz er derfor ikke begeistret for konseptet cash stuffing.

– Ha gjerne noe kontanter tilgjengelig, men ikke ta ut alt du skal bruke. Det er tungvint og ikke minst usikkert. Sørg heller for at du har minimalt med penger på brukskontoen. Gjør det til en rutine å fordele pengene til kontoer som gir bedre rente allerede den dagen du får lønn. Da har du kontroll over forbruket ditt på en tryggere måte, sier hun.

Slik får du god hverdagsøkonomi

Dette er spareekspertens oppskrift på hvordan få kontroll over utgiftene og dermed bedre privatøkonomi.

  • Start med å få oversikt over forbruket ditt og utgiftene dine, hvem du skylder penger og hvor mye. I DNBs mobilbank finner du funksjonen «pengebruk». Der kan du se hva du bruker penger på og hvor du kan redusere forbruket ditt.
  • Sett opp et budsjett. I DNBs mobilbank finner du en enkel budsjettfunksjon med de samme kategoriene som i «pengebruk». Ta gjerne utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett når du setter opp budsjettet.
  • Opprett en regningskonto der du hver måned setter inn penger til faste utgifter og nedbetaling av eventuelle lån. 
  • Opprett en bufferkonto, det vil si en bankkonto der du setter inn penger til uforutsette utgifter.
  • Opprett en spareavtale for langsiktig sparing i fond og kortsiktig banksparing til for eksempel ferie og noe du har lyst på.
  • Kredittkort bør du bare bruke hvis du har kontroll på forbruket ditt og betaler tilbake innen rimelig tid, helst før rentene begynner å løpe. 

I appen Spare kan du enkelt følge med på sparingen din

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.