Har du slengt deg på Tiktok-trenden «cash stuffing»?

Denne budsjetteringsmetoden er langt fra ny. Likevel har videoer av «cash stuffing» tatt av på Tiktok og Youtube.

TUNGVINT: - Jeg vet at noen fortsatt sverger til kontanter, men det er både dyrt, tungvint og usikkert, gjør Sandmæl oppmerksom på. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 08. jun 2022
Artikkelen er flere år gammel

Cash stuffing er enkelt forklart å budsjettere ved å putte kontanter i konvolutter øremerket ulike utgifter. Et velkjent konsept for de som husker tiden før kredittkort, minibanker og Apple Pay, skriver E24 i en artikkel om en norsk bestemor som har slengt seg på trenden.  

Ifølge nettavisen er videoene om cash stuffing blitt sett rundt 400 millioner ganger på TikTok. Og på emneknaggen #cashstuffing på YouTube er det over 13.000 videoer.

- Lurt å budsjettere uansett

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, er ikke overrasket over at metoden har bidratt til at bestemoren i e24-artikkelen har fått bedre kontroll på økonomien sin.

- Det beste du kan gjøre for privatøkonomien din er jo å spare og budsjettere. Hvordan du gjør det er mindre viktig, konstaterer hun.

Tungvint og dyr metode

Sandmæl er likevel ikke begeistret for fenomenet.

- Jeg vet at noen fortsatt sverger til kontanter, men å bruke kontanter er både dyrt, tungvint og usikkert, gjør hun oppmerksom på.

Sandmæl lister opp følgende ulemper med å bruke kontanter:

  • Får du regninger i postkassen fremfor elektronisk, må du også betale et fakturagebyr på hver regning. 
  • Hvordan betaler du en regning kontant? Ved å oppsøke fakturautsteder som kanskje holder til i en annen by?
  • Tar du ut kontanter i minibank eller butikk, må du betale et gebyr.
  • Kontanter kan ikke spores og vil derfor være tapt hvis de blir mistet eller stjålet.

Slik får du god hverdagsøkonomi

Dette er forbrukerøkonomens oppskrift på hvordan få kontroll over utgiftene og dermed bedre privatøkonomi.

  • Start med å få oversikt over forbruket ditt og utgiftene dine, hvem du skylder penger og hvor mye. I DNBs mobilbank finner du funksjonen «pengebruk». Der kan du se hva du bruker penger på og hvor du kan redusere forbruket ditt.
  • Sett opp et budsjett. I DNBs mobilbank finner du en enkel budsjettfunksjon med de samme kategoriene som i "pengebruk". Ta gjerne utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett når du setter opp budsjettet.
  • Opprett en regningskonto der du hver måned setter inn penger til faste utgifter og nedbetaling av eventuelle lån. 
  • Opprett en bufferkonto, det vil si en bankkonto der du setter inn penger til uforutsette utgifter.
  • Opprett en spareavtale for langsiktig sparing i fond og kortsiktig banksparing til for eksempel ferie og noe du har lyst på.
  • Kredittkort bør du bare bruke hvis du har kontroll på forbruket ditt og betaler tilbake innen rimelig tid, helst før rentene begynner å løpe. Hvis ikke, klipp det i stykker og si opp kredittkortavtalen.

I appen Spare kan du enkelt følge med på sparingen din

Av E24-artikkelen fremkommer det også at nevnte bestemor Helmsgård ikke er helt analog selv om hun har tatt i bruk "cash stuffing". Hun bruker også nettbank og har både bufferkonto og en egen konto for å betale regninger og gjeld. Hun har heller ikke mye kontanter liggende hjemme. Når kontantene i konvoluttene har overstiger et visst beløp, setter hun dem i banken.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.