Statsbudsjettet 2022
- De tar ikke hensyn til vi er blitt én million alderspensjonister, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.
Saken oppdateres fortløpende.
- Støre-regjeringen kom ikke med noe spesielt for alderspensjonister i dag, men kom med tydelige grep på formueskatten.
Det sier Silje Sandmæl, DNBs forbrukerøkonom, om ekstrabudsjettet til statsbudsjettet for 2022, som ble lagt fram i dag.
- Økt formuesskatt var allerede varslet.
Dette er endringene som vil treffe deg som er pensjonist:
Økt skatt for de som tjener over 750 000 kroner og redusert skatt for de som tjener mindre. For de med lavere lønn utgjør skattereduksjonen rundt en tusenlapp.
Personfradraget som gjelder for alle økes med 4250 kroner.
Formuesskattesatsen øker til 0,95 prosent, fra 0,85 prosent. I tillegg foreslår regjeringen Støre å øke verdsettelsen på aksjer og driftsmidler til 65 prosent, fra dagens 55 prosent.
Det betyr at formuesverdien vil øke, og med økt skattesats mener regjeringen det vil gi 1,7 milliarder i økte inntekter til staten til neste år.
Bunnfradraget foreslås økt til 1,65 millioner per person.
Verdsettelsen av primærboliger øker til 50 prosent for den delen av markedsverdien som overstiger 10 millioner kroner. Formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 25 prosent. Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler økes til 65 prosent.
- Dyre boliger med verdi over 10 millioner kroner får økt verdsettelse og dermed økt formuesskatt om man er i formuesskatteposisjon. Hytter får også økt verdsettelse i forslaget, sier Sandmæl.
Regjeringen kutter elavgiften med nesten 50 prosent i januar, februar og mars som et tiltak mot de høye strømprisene. Dette vil gi staten 2,9 milliarder kroner mindre i avgifter neste år.
I vintermånedene, fra januar til mars, kuttes elavgiften med cirka 48 prosent. Resten av året kutter de med cirka 9 prosent.
I praksis betyr det 10 øre lavere avgift per kilowattime i januar, februar og mars. Det kan bety noen hundrelapper spart for en husholdning denne vinteren.
Elbil: Har man elbil betyr forslaget 95 kroner i redusert avgift når man tar hensyn til halvert elavgift i vintermånedene inkludert merverdiavgift.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen at reisende ikke lenger kan bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter avgiftsfri vin eller øl.
Regjeringen foreslår å reversere endringen i de avgiftsfrie kvotene som ble gjennomført i 2014, slik at man ikke lenger kan veksle inn kvoten for tobakksvarer i vin eller øl. Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere dette, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Regjeringen viderefører forslaget om 28 prosetn økning i CO₂-avgiften. Det vil føre til høyere drivstoffpriser fremover, men gjennom reduksjon i veibruksavgiften vil om lag 65 prosent av økningen kompenseres allerede før pumpeprisen settes.
Den avgåtte Solberg-regjeringens forslag om omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift for elbiler videreføres. Samtidig avventer den nye regjeringen med å innføre moms på elbiler med pris over 600 000 kroner.
- Ekstrabudsjettet er noenlunde som forventet, og det er bra at kommuneøkonomien styrkes, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.
Davidsen er dog ikke fornøyd med at budsjettet vier lite oppmerksomhet til at Norge har fått 1 million alderspensjonister.
- Nå og framover vil mange av disse pensjonistene trenge hjelp på sine eldre dager, og det ser vi ikke mye av i statsbudsjettet, sier han.
For å sikre nok boliger for eldre, foreslår regjeringen å legge til rette for tilskudd til om lag 500 heldøgns omsorgsplasser i 2022 med en tilsagnsramme på 951 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å øke nedre grense for trygdeavgift i tråd med forventet lønnsvekst, slik at frikortgrensen øker fra 60 000 til 61 800 kroner.
Regjeringen foreslår at bagatellgrensen for utbetaling av egenandeler på helsetjenester og medisiner avvikles. Det foreslås også at egenandelstaket fastsettes til 2921 kroner. Det er en økning på 461 kroner.
Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 33 400 kroner.