Dette kan en ny regjering bety for lommeboken din

SFO, barnehage, BSU og elbil-kjøp. Slik kan en rødgrønn regjering påvirke din økonomi.

REGJERINGSSKIFTE OG LOMMEBOKEN DIN: Hva kan en rødgrønn regjering bety for lommeboken? Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 16. sep. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Etter åtte år med Erna Solberg som statsminister, blir det nå et regjeringsskifte. Jonas Gahr Støre skal lede landet, og partiene som potensielt sitter i den nye regjeringen (Ap, Sp og SV) har flere valgløfter som kan påvirke økonomien din.  

- Når den nye regjeringen legger fram forslag til statsbudsjett de neste fire årene, får vi se hvilke saker de ønsker å få gjennom. Men en stor del av pengebruken på statsbudsjettet er bundet opp i regelbundne utgifter. Den rødgrønne regjeringen må derfor ta litt om gangen, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. 

Når den nye regjeringen legger fram forslag til statsbudsjett de neste fire årene, får vi se hvilke saker de ønsker å få gjennom
Silje Sandmæl

For akkurat som i et eget budsjett, inneholder statsbudsjettet forslag til hva man skal bruke penger på i året som kommer, og hvor inntektene skal komme fra. 

- Mye av pengebruken ligger i utgifter til folketrygden, drift av sykehus og utgifter til samferdsel, forsvar og utdanning. Og så legger handlingsregelen begrensninger på hvor mye oljepenger man kan bruke. Tre prosent av oljefondets verdi kan brukes i et normalår, sier Sandmæl.

Postene som kan påvirke lommeboken: 

- Det er selvsagt mye man har lyst på, men store deler av pengebruken i statsbudsjettet har man altså ikke til «fri» disposisjon. De inntektene regjeringen kan fordele til nye eller prioriterte områder, utgjør knapt én prosent av utgiftene, sier forbrukerøkonomen. 

Ifølge Sandmæl henger det igjen flere koronatiltak som spiser mye av inntektene.

- I tillegg er det ikke bare å gasse på med pengebruken, nå som Norges økonomi begynner å bli friskmeldt. Samtidig øker utgiftene til blant annet pensjoner. Så det spørs hva de har mulighet til å innfri av valgløfter i første omgang. Men vi vil nok se en tydelig dreining av politikken allerede i høst, sier forbrukerøkonomen. 

Her er postene som kan påvirke din lommebok, dersom de dukker opp i statsbudsjettet for 2022:

STATSBUDSJETTET: - Det er selvsagt mye man har lyst på, men store deler av pengebruken i statsbudsjettet har man altså ikke til «fri» disposisjon. Foto: Stig B. Fiksdal

Barnefamilien

Barnehage

Ap har foreslått å redusere barnehageprisene med over 2.800 kroner i året for ett barn.

- Har du mer enn ett barn i barnehagen, skal du betale mindre. Har du tre barn i barnehagen, skal det tredje være gratis, sier Sandmæl. 

SFO

Ap ønsker å innføre gratis SFO, i første omgang for alle førsteklassinger, mens SV vil at SFO / AKS skal være gratis for alle barn.

- Den forrige regjeringen innførte et inntektstak, slik at utgiftene skulle utgjøre maks seks prosent av den samlede inntekten til en husholdning per barn fra 1. til 4. trinn, sier Sandmæl.

Ifølge forbrukerøkonomen ønsker Ap å jobbe for søskenmoderasjon for familier som har barn i både barnehage og SFO.

- SV vil innføre brillestøtte som dekker hele kostnaden av briller til barn som trenger det, mens Ap lover at de skal «forbedre» ordningen med brillestøtte for barn.

Barnetrygden

For barnefamilier har det allerede skjedd litt med barnetrygden, som har stått stille siden 1996. I løpet av de siste to årene har den imidlertid økt med 7.200 kroner for de som har barn under seks år.

- Ap vil beholde barnetrygden på dagens nivå, Sv ønsker å øke den og SP vil prisjustere den, sier Sandmæl. 

Elbil

Dersom barnefamilien skal kjøpe seg en ny og dyrere elbil, kan vinninga gå opp i spinninga, ifølge Sandmæl. Ap ønsker nemlig å innføre merverdiavgift på det de kaller «luksus-elbiler».

- Momsen skal bare betales for beløp over 600.000 kroner. Det betyr altså at en elbil som koster 700.000 kroner, vil få ilagt moms for 25.000, slik at den nye kostnaden på bilen blir 725.000. Samtidig vil Ap øke engangsavgiften for fossildrevne biler, slik at konkurransefordelen til elbiler opprettholdes, sier forbrukerøkonomen. 

IKKE BARE Å GASSE PÅ: - I tillegg er det ikke bare å gasse på med pengebruken, nå som Norges økonomi begynner å bli friskmeldt. Foto: Stig B. Fiksdal

Studenten

Kanskje øker studiestøtten, kanskje blir det flere studentboliger.

- Ap sier i sitt partiprogram at de vil øke studiestøtten, og at de vil presentere en ny modell for studiefinansiering som legger bedre til rette for heltidsstudenter. SV mener studiestøtten burde opp til 2G, noe som tilsvarer 212.799 kroner. Det er et hopp fra dagens ordning som er på 176.357 kroner, altså en økning på 36.442 kroner, sier Sandmæl. 

BSU-ordningen 

Her er det stor uenighet, påpeker Sandmæl. 

- Dette er jo en ordning som skal stimulere unge til å komme seg inn på boligmarkedet. Her ønsker Ap å fryse BSU-ordningen på dagens nivå, SV vil avvikle ordningen og Sp, derimot, vil styrke den.

Tannhelse

Ifølge forbrukerøkonomen vil SV at tannhelse blir likestilt med andre helsetjenester, der målet er at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn å gå til legen.

- Ap vil også ha en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, der unge voksne og grupper som ikke har mulighet til å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling skal prioriteres, sier Sandmæl. 

Formueskatten

Ap har lovet gjennom valgkampen at de som tjener under 750.000 kroner i året skal betale mindre i skatt, mens de som tjener over skal betale mer. Videre foreslår Ap å øke formueskatten. 

- Ap vil at skattesatsen på formue økes fra 0,85 til 1,1 prosent. Samtidig skal bunnfradraget opp fra 1,5 til 1,7 millioner kroner, noe som betyr at de med formue på inntil 1,7 millioner kroner skal slippe å betale formuesskatt. Er formuen din over 20 millioner kroner, er forslaget at du får en formueskatt på 1,3 prosent, sier Sandmæl. 

Med en ny regjering kan denne rabatten kanskje gå ned til 20 prosent
Silje Sandmæl

Boliger og fritidseiendommer har i lang tid hatt en stor rabatt sett i forhold til markedsverdier. Fra skatteåret 2017 ble det innført en verdsettingsrabatt på mange flere formuesobjekter. 

I forrige statsbudsjett fikk de som sparer i aksjemarkedet, redusert formueskatt fordi formuesrabatten på investeringer i aksjer/aksjeandel i fond økte fra 35 til 45 prosent. 

- Dette gjør det mer attraktivt å spare i aksjemarkedet. Formuesskatten beregnes da til 55 prosent av verdien. Med en ny regjering kan denne rabatten kanskje gå ned til 20 prosent, sier Sandmæl. 

Sparing 

IPS

Pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011 er tredelt: En del av pensjonen din skal komme fra folketrygden, en del sparer arbeidsgiver for deg og resten må du spare til selv. 

- Individuell pensjonssparing (IPS) er sparing i fond til pensjon hvor du får utsatt skatt for det beløpet du sparer. Du kan spare inntil 40.000 kroner i året, og beløpet du sparer får du fradrag for i alminnelig inntekt. Pengene er bundet fram til pensjonsalder, og når du tar ut pengene beskattes hele utbetalingen som alminnelig inntekt. Beholdningen på IPS er fritatt formuesskatt, sier forbrukerøkonomen.

Ifølge Sandmæl kan IPS ryke med en ny regjering, da både Ap og SV ser for seg å endre denne ordningen.