DNB vil styrke BSU-ordningen

Boligsparing for ungdom (BSU) har lenge vært en viktig døråpner for unge inn i boligmarkedet, med gode betingelser for rente og en attraktiv skattefordel for de med skattbar inntekt. Men i takt med økte boligpriser og høyere levekostnader, gir ordningen i dag mindre drahjelp enn før. DNB mener ordningen trenger en real oppdatering.

– Intensjonen med BSU er fortsatt god: å hjelpe unge inn i boligmarkedet. Men slik ordningen fungerer i dag, monner den mindre enn tidligere, sier konserndirektør for Personmarked i DNB, Maria Ervik Løvold.

Færre bruker BSU

BSU har i mange år vært en av de mest fordelaktige spareordningene i Norge, samtidig viser

Utviklingen de siste årene at færre unge bruker ordningen. DNBs egne tall viser en jevn nedgang i både antall BSU-sparere og hvor mye som spares. Fra toppnivået i 2021 er volumet redusert med rundt 25 prosent.

– Når boligprisene øker raskere enn inntektene, blir terskelen inn i boligmarkedet i form av hva som trengs i egenkapital også høyere. BSU må styrkes for å henge med i utviklingen, mener Maria Ervik Løvold.

Vil øke sparebeløp og skattefordel

For å gjøre ordningen mer relevant i dagens marked, foreslår DNB tre konkrete endringer:

• Doble maksimalt sparebeløp til 600 000 kroner, og øke årlig sparebeløp.
• Øke skattefordelen tilbake til 20 prosent.
• Innføre krav om at BSU må brukes til førstegangskjøp.

– I 2023 ble skattefordelen i BSU redusert til 10 prosent, den mener vi må økes igjen, sammen med beløpsgrensene. Grepene vi foreslår gir BSU en oppgradering i møte med utviklingen i boligmarkedet, og sikrer at BSU faktisk bidrar til egenkapital når unge skal kjøpe sin aller første bolig, sier Maria Ervik Løvold.

Unge sparer, men velger annerledes

Samtidig som BSU-bruken faller, ser banken at flere unge velger å spare i fond. Det kan være fornuftig på lang sikt, men innebærer også mer risiko.

– Sparing i fond kan gi god avkastning over tid, men verdien kan svinge. Skal pengene brukes til boligkjøp på et gitt tidspunkt, kan du være skikkelig uheldig med timing i markedet akkurat når du vil bruke pengene, sier Maria Ervik Løvold.

Økende forskjeller

DNB peker også på at utviklingen i boligmarkedet bidrar til større forskjeller.

Å eie bolig er den økonomiske grunnmuren for mange i Norge, og de som blir stående utenfor, risikerer å sakke akterut økonomisk.

– Mange har ikke-foreldre eller andre som kan bidra med egenkapital eller som medlåntaker, men de har likevel god spareevne og jobber hardt. BSU bør være en ordning som belønner den viljen og innsatsen, sier Maria Ervik Løvold.

Flere må få muligheten

DNB ønsker å bidra til at flere unge faktisk kommer seg inn i boligmarkedet.

I fjor bisto banken nærmere 12 000 førstegangskjøpere, men mener samtidig at gode låneordninger ikke er nok alene.

– Vi har gode produkter og betingelser for unge boligkjøpere, og bruker handlingsrommet vi har i utlånsforskriften til å bistå så mange som mulig i drømmen om egen bolig. Men vi kommer ikke utenom at summene som trengs til egenkapital øker i takt med prisene. Derfor trenger vi også at BSU som spareverktøy faktisk monner i dagens marked, sier Maria Ervik Løvold.