Uventet utvikling i koronatiden:
En økt andel av DNBs kunder betaler tilbake kredittkortgjeld før rentene begynner å løpe.
Av kundene som har brukt kortet i koronatiden, har 17 prosent flere enn før korona betalt tilbake før rentene begynner å løpe.
Gjeldsregisteret bekrefter dette bildet. Samlet usikret rentebærende gjeld blant nordmenn har gått betydelig ned siden starten av koronakrisen. Det er det grunn til å tro at dette skyldes dempet vekst i nye lån og at mange har prioritert å betale ned gjeld, skriver Gjeldsregisteret på sine nettsider.
Personmarkedssjef i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, sier at banken fryktet en helt annen utvikling da Norge ble nedstengt i mars.
- Vi hadde en stor og merkbar økning i antall henvendelser om betalingsproblemer og ønske om betalingsutsettelse ettersom permitteringene økte i slutten av mars. Økningen var ikke like dramatisk som i henvendelser om avdragsfrihet på boliglån, men likevel markant.
Banken så for seg at misligholdet på kredittkort og forbrukslån kunne komme til å øke.
- Derfor økte vi bemanningen slik at vi kunne være tettere på kundene og behandle søknader manuelt. Men det hadde vi ikke behøvd. Henvendelsene normaliserte seg allerede fra april og utover sommeren. Samtidig så vi at færre kunder pådro seg rentebærende kredittkortgjeld og at flere betalte ned eksisterende gjeld.
Hun peker på at nordmenn har vært svært ulikt rammet av krisen og at banken har strukket seg langt for å hjelpe de kundene som trengte det.
- På samme måte som vi har gitt boliglånskunder avdragsfrihet, har vi hjulpet flere med betalingsutsettelse på forbrukslån eller med å samle og refinansiere kredittkortgjeld og smålån, sier hun.
Tilbudet om å samle kredittkortgjeld eller smålån er blitt godt mottatt blant kundene. Prosjektleder i DNB, Martin Berge Laukøy, erfarer at kundene er glade for å få muligheten til å samle alt på ett sted.
- Mange av dem sparer titusenvis av kroner på å refinansiere. Flere har spart over 100.000 kroner hvis vi ser på totalkostnaden fram til gjelden er nedbetalt, sier han.
Flere av aktørene i markedet opererer med prisintervaller på forbrukslån, men etter det DNB erfarer er det få som får den laveste renten. DNB har valgt å tilby alle en fast, konkurransedyktig rente.
Laukøy merker at mange trenger en nedbetalingsplan for å bli kvitt dyre smålån.
- Det får du hvis du samler kredittkortgjelden i et forbrukslån. Da får du lavere rente, og du må betalte tilbake jevnlig og innen fem år, sier han.
Gjeldsregistrene, Norsk gjeldsinformasjon og Gjeldsregisteret blant annet, har gjort markedet mer oversiktlig for bankene og bidratt til at de kan si nei til kunder som ikke bør påta seg mer gjeld. Gjeldsregistrene kommer også forbrukerne til gode ved at de gratis kan sjekke hvor mange forbrukslån eller kredittkort de har og hvor stor kredittramme de har totalt sett.