Slik får du full BSU i 2019: - Klarer du å spare 68 kroner dagen?

Nære syv av ti unge i alderen 18-29 år sier at de sparer, viser undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB. I 2019 er det 25 prosent i aldersgruppen som planlegger å spare mer enn de gjorde i fjor.

– Ser vi på de som sparer er det kun halvparten av de som sparer til bolig. Det er fort gjort å vente til siste liten med å starte på boligsparingen, men da er det urealistisk høye summer som skal spares på kort tid. Det er mye bedre å spre sparingen over tid, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Blind date, eksamensstress og hvordan spare penger? På @dnbung prøver Morten og Kornelia å finne svar på alt man lurer på som ung. Sjekk det ut her!

Få 5.000 kroner ekstra

Nytt år byr på nye muligheter til å få fart på boligsparingen. Fyller du opp maksimalt årlig sparebeløp i BSU som er på 25.000 kroner får du hele 5.000 kroner tilbake på skatten.

– Dette er penger som kommer godt med i en ung lommebok. Målet bør være at pengene du får igjen på skatten går rett på BSU. Om ikke alt, så sett i hvert fall inn noe, sier Sandmæl.

I dag må man nemlig ha 15 prosent av boligens pris i egenkapital, egen oppsparte midler. Skal du kjøpe en bolig til 2,5 millioner må du altså ha spart opp 375.000 kroner på egenhånd.

– Dette er store summer, så her har man ingen tid å miste. Alle monner drar. Jeg vet at 25.000 kroner høres ut som en uoverkommelig stor sum, men hvis du bryter det ned er det faktisk litt over 68 kroner dagen, klarer du det? spør Sandmæl.

Begynn å spare i BSU her

Sandmæls fem steg til en full BSU-konto:

1. Gå gjennom gamle synder

– For å kunne spare mer i det nye året er du nødt til å kartlegge hva du brukte pengene dine på i fjor. Dette gjør du ved å logge inn på nettbanken og sjekke hva de har brukt penger på de siste månedene.

– På «min økonomi» i nettbanken kan du få sortert forbruket ditt inn i ulike poster som mat, shopping, strøm, bolig osv. På den måten får du full oversikt over hva pengene dine faktisk går til, og hvor det er mulig å kutte.

2. Skrell bort unødvendige utgifter

– Nå som du vet hva pengene din går til, er tiden inne for å bestemme hva du faktisk ønsker å bruke pengene dine på. Er kjøpekaffen verdt de ekstra tusenlappene i måneden? Hva med abbonnementene dine, bruker du alle? Stokk om på økonomien din og sorter den slik du ønsker.

– Det kan også være mye å spare ved å bytte leverandører. Få oversikt over alle de faste utgiftene dine som strøm, forsikring, mobilregning osv. Bruk nettet til å sjekke ut om du kan få et bedre tilbud et annet sted.

3. Sett opp budsjett

– Etter å ha stokket om på økonomien din og frigjort pengene du trenger er tiden inne for å sette opp et budsjett. Kontroll er nøkkelen til å kunne spare, og det får du gjennom oversikt. I budsjettet skriver du opp inntekten din og utgiftene du sitter igjen med fra steg to.

– Husk å sette opp en egen post i budsjettet til sparing. Her skriver du opp pengene du har frigjort fra forbruket ditt.

4. Lag matplan

– Sparepotensialet vårt er desidert størst på mat. De fleste av oss handler ofte, gjerne uten mål og mening. Du kan spare mye penger med en matplan og en handleliste.

– Bestem hva dere skal spise den kommende uken og storhandle på for eksempel mandagen. Med en handleliste unngår du impulskjøp og kjøp av ting du allerede har liggende i skuffen. Det er også mye penger å spare ved å velge rimeligere produkter.

5. Spar fast og sett mål

– Et konkret sparemål gjør det mer motiverende å bruke mindre penger. Boligsparingen burde være førsteprioritet.

– Når det gjelder andre mer kortsiktige sparemål som en ny jakke eller en tur i sommer kan du laste ned spare-appen «Spare» og opprette målene dine. I appen kan du velge mellom ulike sparemetoder for å enklere kunne nå målet ditt. Her anbefaler jeg en variasjon av å spare hver gang du drar kortet og ha et fast månedlig trekk.