Start boligsparing så tidlig du kan:
Spar jevnlig. For plutselig vil du kjøpe egen bolig, og da er det surt å stå der med tom sparekonto.
Det sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Hun viser til at bankene er pålagt å kreve hele 15 prosent egenkapital for å kunne gi boliglån.
- Det vil si 450.000 kroner hvis leiligheten koster 3 millioner kroner. Det er mye penger, fastslår hun.
Banken har også undersøkelser som viser at mange unge angrer på at de ikke begynte å spare før.
Forbrukerøkonomen oppfordrer derfor alle unge til å starte boligsparing så tidlig de kan.
- Selv små beløp vil vokse seg store hvis du sparer jevnt og trutt over flere år, minner hun om.
Så fort du får egen inntekt, anbefaler Sandmæl deg å spare i BSU, Norges kanskje beste boligspareordning for unge opptil 34 år.
BSU-ordningen gir mulighet til å spare inntil 27.500 kroner i året og totalt 300.000 kroner til god rente. Og i tillegg kan du trekke fra 20 prosent av det årlige sparebeløpet på skatten, det vil si inntil 5.500 kroner.
- Skattefradraget får du imidlertid ikke før du har tilstrekkelig inntekt over frigrensen på cirka 60.000 kroner. Først da får du full uttelling av BSU-ordningen, gjør hun oppmerksom på.
For å nå det årlig maksimumsbeløpet må du spare cirka 75 kroner om dagen eller 2.292 kroner i måneden.
Myndighetene har satt følgede forbehold om hva BSU-sparingen kan brukes til:
Jo tidligere på året du setter inn penger på BSU, jo mer renter får du
Forbrukerøkonomen spør alltid om du kan kutte dyre uvaner, som for eksempel å kjøpe lunsj hver dag i steden for å ha med matpakke?
- I så fall vil du kunne øke sparingen mye, sier hun.
Sanmæl oppfordrer dessuten til å oppgi penger til boligsparing som gaveønske til jul og bursdager. Og til å fylle opp kontoen allerde i januar – hvis mulig.
- Jo tidligere på året du setter inn penger på BSU, jo mer renter får du. Så har du ikke satt inn det årlige beløpet ennå, gjør det nå om du kan.
Men uansett om du har spart opp egenkapital eller ikke når du skal kjøpe bolig, er det kanskje ikke nok:
- Foreldrene dine bør i så fall sette seg godt inn i hva det innebærer – og hva de risikerer – før de sier ja til å være kausjonist eller medlåntaker, mener Sandmæl.
At foreldre stiller realkausjon vil si at banken i tillegg til å ta pant i boligen du kjøper også får ta pant i deres bolig. Hvis du ikke klarer å betale det lånet koster, kan banken gjøre kausjonen gjeldende. Det vil si at foreldrene dine må bruke sparepengene sine eller ta opp lån for å innfri den manglende egenkapitalen de har kausjonert for. Får de ikke gjort det, kan banken kreve at foreldrenes bolig, som banken har pant i, selges.
At foreldre stiller som medlåntakere betyr at de stiller seg solidarisk ansvarlige for at hele lånet tilbakebetales. Å ha medlåntakre er ofte nødvendig for at studenter eller andre med lav eller ingen inntekt skal få lån.
- For å kunne spare mer må du kartlegge hva du bruker pengene dine på. Gå inn i mobilbanken og sjekk hva du har brukt penger på de siste månedene. På den måten får du full oversikt over hva pengene dine faktisk går til og hvor det er mulig å kutte.
- Tjenesten "pengebruk" i mobilbanken gir deg oversikt over alt fra hvor mye du bruker på polvarer og mat til shopping, strøm, bolig. Og sist, men ikke minst; alle abonnementene dine!
- Nå som du vet hva pengene din går til, er tiden inne for å bestemme hva du faktisk ønsker å bruke pengene dine på. Er kjøpekaffen verdt de ekstra tusenlappene i måneden? Hva med abonnementene dine, bruker du alle? Stokk om på økonomien din, og sorter den slik du ønsker.
- Det kan også være mye å spare ved å bytte leverandører. Få oversikt over alle de faste utgiftene dine som strøm, forsikring, mobilregning og så videre. Bruk nettet til å sjekke ut om du kan få et bedre tilbud et annet sted.
- Etter å ha stokket om på økonomien din og frigjort pengene du trenger er tiden inne for å sette opp et budsjett. Kontroll er nøkkelen til å kunne spare, og det får du gjennom oversikt. I budsjettet skriver du opp inntekten din og utgiftene du sitter igjen med fra steg to.
– Husk å sette opp en egen post i budsjettet til sparing. Her skriver du opp pengene du har frigjort fra forbruket ditt.
- Sparepotensialet vårt er desidert størst på mat. De fleste av oss handler ofte, gjerne uten mål og mening. Du kan spare mye penger med en matplan og en handleliste.
- Bestem hva dere skal spise den kommende uken og storhandle på for eksempel mandagen. Med en handleliste unngår du impulskjøp og kjøp av ting du allerede har liggende i skuffen. Det er også mye penger å spare ved å velge rimeligere produkter.
- Et konkret sparemål gjør det mer motiverende å bruke mindre penger. Boligsparingen burde være førsteprioritet.
- Når det gjelder andre mer kortsiktige sparemål som en ny jakke eller en ferietur kan du laste ned appen «Spare» og opprette målene dine. I appen kan du velge mellom ulike sparemetoder for å enklere kunne nå målet ditt. Her anbefaler jeg en variasjon av å spare hver gang du drar kortet og ha et fast månedlig trekk.