Flere drar kredittkortet igjen

Mens nordmenns totale forbruksgjeld fortsatt synker, økte bruken av kredittkort i mars for første gang siden desember.

ØKT KREDITTKORTBRUK: - Foreløpig utnytter flere fordelene og betaler tilbake før rentene begynner å løpe. Fortsett med det, sier Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 07. apr 2021
Artikkelen er flere år gammel

Siden samfunnet første gang stengte ned i mars 2020 har forbruksgjelden blitt redusert med 19 milliarder kroner. Folks totale usikrede gjeld er i dag mindre enn 153 milliarder. 

I mars økte imidlertid den ikke rentebærende gjelden for første gang i år. Ikke rentebærende gjeld vil si bruk av kredittkort der det ikke har påløpt renter.

Det fremgår av ferske tall fra bankenes gjeldsportal, Norsk Gjeldsinformasjon.

OPPSVING FØR PÅSKE: Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformsjon mener at den økte bruken av kreditkort også kan være et tidlig tegn på optimisme.

Daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen, mener den nylige økningen i bruk av kredittkort skriver seg fra innkjøp eller bestillinger i forbindelse med påsken. 

Transaksjonsdata fra DNB-kunders kortbruk bekrefter langt på vei dette. Økningen kan tilskrives betaling av mat- og polvarer, elektronikk og transport.

Nå kan privatpersoner enkelt få oversikt over total forbuksgjeld og kredittramme
Svein Ove Karstensen

- Men det kan også være et tidlig tegn på en viss optimisme som følge av regjeringens signaler om at de kanskje snart kan begynne å gjenåpne samfunnet, tror Karstensen.

Tror gjelden vil øke når samfunnet åpner

Når flere er vaksinerte og samfunnet gjenåpner forventer han at nordmenns totale forbruksgjeld vil øke igjen.

- Mange ønsker nok å reise og benytte andre tilbud som har vært nedstengte. Det vil i så fall være positivt for næringslivet. Samtidig kan privatpersoner nå enklere holde oversikt over total forbuksgjeld ved å gå inn på Norsk Gjeldsinformasjon, sier han.

Akkurat det anbefaler forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, alle å gjøre.

- Ikke minst fordi du kan ha kredittkort som du ikke bruker eller har bruk for, men som du betaler for, sier hun.

Slike kort anbefaler hun at du sier opp.

- Du trenger ikke mange kredittkort. Flere kort bidrar også til at du kanskje har større total kredittgrense enn du er klar over. Vær klar over at høye kredittgrenser kan bidra til at du ikke får boliglån.  Når bankene vurderer lånesøknader, ser de på hvor stor samlet kredittgrense du har, ikke på hvor mye gjeld du har, gjør hun oppmerksom på.

Hun mener også at mange vil være tjent med å samle forbruksgjelden sin og derfor bør skaffe seg oversikt.

- Noen har gjeld på ulike kredittkort. Dette er dyr gjeld. Derfor gjelder det å få oversikt og sjekke med banken om du kan få samlet dette i et nedbetalingslån med lavere rente, foreslår hun.

Mange har ryddet i egen økonomi

Dette har mange allerede gjort, viser tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon. Samtidig som nordmenns totale forbruksgjeld er redusert, har antall nedbetalingslån økt.

- Ja, det er tydelig at mange har brukt det siste året til å rydde i egen økonomi, sier Karstensen.

Sandmæl oppfordrer flere til å gjøre det samme. Hun oppfordrer også folk til å bruke kredittkortet fornuftig når samfunnet åpner igjen. 

Bruk gjerne kredittkortet til å betale med, men bare hvis du kan betale tilbake før rentene begynner å løpe
Silje Sandmæl

- Utnytt fordelene som kredittkortet gir, men betal tilbake så fort du kan, oppfordrer hun.

Forbrukerøkonomen advarer sterkt mot å bruke kredittkort til å finansiere ferie, reiser eller annet du strengt tatt ikke trenger.

- Slikt du bør du spare til. Bruk gjerne kredittkortet til å betale med, men bare hvis du kan betale tilbake før rentene begynner å løpe. Klarer du ikke det, hvordan skal du da klare å betale ned kredittkortgjeld? Da må du jo bruke penger på å betale høye rentekostnader i tillegg, minner hun om.

Få oversikt og total forbruksgjeld og kredittramme

Bruk gjeldsportalene eller gjeldsregistrene til å få oversikt over hvor mye du har i forbruksgjeld og samlet kredittramme.

Norsk Gjeldsinformasjon og Gjeldsregisteret blant annet, har gjort markedet mer oversiktlig for bankene og bidratt til at de kan si nei til kunder som ikke bør påta seg mer gjeld.  

Dette kommer også forbrukerne til gode ved at du gratis kan sjekke hvor mange forbrukslån eller kredittkort du har og hvor stor kredittramme du har totalt sett.