Pensjonskontoen vil få jevnlige innskudd fra arbeidsgiver så lenge du er i arbeid. Gjør to grep for å makse og sikre sparingen.
Jobber du i privat sektor og får innskuddspensjon fra arbeidsgiver, er du en av 1,5 millioner nordmenn som fikk egen pensjonskonto 1. februar.
Kontoen ble automatisk opprettet der arbeidsgiveren din har pensjonsordningen sin. Det kan være hos DNB eller andre leverandører av tjenestepensjon.
Har du pensjonskonto i DNB, kan du sjekke den i appen Spare på mobilen din og gjøre grep der.
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, gjør oppmerksom på at pensjonskonto er ikke en bankkonto.
- På denne kontoen setter arbeidsgiveren jevnlig av penger til pensjonstilværelsen din. Dette er langsiktig sparing. Derfor plasseres pengene slik at du har mulighet til å få bedre avkastning enn på bankkonto, forklarer hun.
Har du pensjonskonto i DNB, blir pengene på kontoen plassert i fond med ulike pensjonsprofiler, det vil si fond bestående av 100 prosent (offensiv), 80 prosent (standard) eller 50 prosent aksjer (forsiktig) – og resten rentebærende verdipapirer.
- Vær klar over at du selv kan velge den pensjonsprofilen som til enhver tid passer deg best. Aksjemarkedet har gitt best avkastning over tid, og er det mange år til du skal gå av med pensjon, velg profilen med høyest aksjeandel, anbefaler hun.
DNB vil uansett redusere aksjeandelen gradvis når du begynner å nærme deg pensjonsalder.
Pensjonsprofilen er i utgangspunktet satt likt for alle ansatte i bedriften du jobber i, oftest 80 prosent aksjeandel hvis pensjonskontoen er i DNB, men du kan du selv justere den i Spare-appen eller i nettbanken.
- Du bør sjekke hvilken profil du har og vurdere om aksjeandelen er riktig for deg eller om du ønsker å justere den, oppfordrer Sandmæl.
Har du pensjonskonto i DNB, gir appen Spare deg raskt svar på hvilken pensjonsprofil du har, hva du får i innskuddspensjon, hvor mye som står på kontoen og hvor mye du har fått i avkastning så langt. Der kan du også justere pensjonsprofilen din.
- Sjekk derfor hvilken pensjonsprofil du har, og juster til det som passer deg. Pensjonskontoen og pensjonsprofilen bør du også følge med på og ta stilling til jevnlig, for pensjonssparing er en langsiktig greie, og behovene dine vil endre seg, sier hun.
Merk: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Argumentene for å velge høy aksjeandel er at aksjer har høyere forventet avkastning enn rentebærende verdipapirer, men også høyere risiko. Lang tidshorisont reduserer imidlertid risikoen.
Pensjonsekspert Stian Revheim i DNB sier at alle som har lang tid igjen til pensjonsalderen derfor normalt sett kan ta på seg mer aksjerisiko enn det bedriften har valgt for dem, men at altfor få gjør det.
- Dermed går mange glipp av verdifulle meravkastningsmuligheter, erfarer han.
Revheim forteller at like viktig som å øke aksjeandelen når du er tidlig eller i midten av karrieren, er det å senke den når du begynner å nærme deg seniorfasen.
Pensjonseksperten forklarer hvorfor dette er viktig:
- Aksjemarkedet svinger, men på grunn av månedlig sparing og lang sparehorisont har dette mindre betydning for deg som har mange år igjen å jobbe. Du kan sitte stille i båten og bli med på oppgangen når den kommer. Det kan du ikke hvis det faller rett før du skal gå av med pensjon. Da rekker du ikke å bli med på oppgangen.
Derfor trapper DNB aksjeandelen din automatisk og gradvis ned fra du er 47 år og fram mot pensjonsalderen slik at svingningene skal bli mindre og mindre og du ikke skal få store fall rett før eller under utbetalingsperioden.
- Planen er tross alt at du skal leve av disse pengene i fremtiden, og da er det fint med en stabil og forutsigbar pensjonsutbetaling, avslutter pensjonseksperten.