- Jeg gjemte det i skuffen med nesespray og støvete kondomer

- Mitt første kredittkort ble brukt helt feil. Man kaller det gjerne «kredittkortfella», men det er ikke helt korrekt. Fellen ligger jo i forbrukerens hender, har jeg lært. I mine hender!

Innlegget er skrevet av Kornelia Minsaas (24) i @dnbuhng, og er en del av en artikkelserie om unge mennesker som etterspør mer privatøkonomi på skolen. DNB har lansert «Lærepenger», som hjelper deg som forelder å lære barnet ditt sunt pengevett.

Her begynner Kornelia sin historie...

"Da jeg flyttet hjemmefra som 18-åring visste jeg lite om personlig økonomi. Jeg levde på stipend og sparekonto. Etter kort tid begynte jeg å gå tom for sparepenger og økonomien hang i en tynn tråd.

Heldigvis klarte jeg etter hvert å skaffe meg en deltidsjobb som telefonselger etter en håndfull jobbsøknader og intervjurunder.

Men, det var ett problem. Jeg var for utålmodig. Jeg klarte ikke vente på første lønning og var lei av å låne penger hjemmefra. Jeg ville leve i forkant.

Så, jeg bestilte et kredittkort …

Klipp det i to

«Jeg har skaffet meg kredittkort!» fortalte jeg mor og far, ydmyk og med dårlig samvittighet.

De ba meg klippe det i to.

Gjorde jeg det?

Niks, men jeg gjemte det godt i nattbordskuffa sammen med nesespray og støvete kondomer.

Selv om kredittkortet lå i skuffen, lyste det opp i nettbanken min. Fristelsen ble for stor. Uten å tenke meg noe særlig om overførte jeg alle pengene fra kredittkortet og over til brukskontoen. Allerede samme kveld spiste jeg på restaurant og dro så ut på byen. Kortet gikk varmt.

Dagen etter betalte jeg også husleien med pengene fra kredittkontoen. Det jeg ikke visste var at et impulsivt tastetrykk skulle koste meg dyrt.

Helene og Marie (11) kunne ønske de hadde dette på skolen

Å få pengetrøbbel er ingen god følelse

Jeg hadde brukt opp alle pengene jeg hadde på kredittkortet. Men, det er jo bare å betale tilbake når jeg får lønn?

Der tok jeg feil. Det jeg nemlig ikke var klar over er at når du overfører pengene fra kredittkortet til en annen konto begynner rentene å løpe. De 6.000 kronene jeg hadde overført ble fort til nærmere 7.000 kroner på kort tid. Jeg husker følelsen jeg fikk da jeg så det i nettbanken. Jeg ble skremt og stresset.

Å  vite at du i en alder av 18 år har klart å få pengetrøbbel, er ikke en god følelse. Jeg var rådvill og ringte hjem. Det var svært ydmykende. Heldigvis fikk jeg hjelp hjemmefra til å betale tilbake det jeg skyldte. Foreldrene mine rister nok fortsatt på hodet av dette.

Jeg forsto ikke hva som følger med et kredittkort

Først da jeg hadde fylt opp pengene og mamma og pappa forklarte meg hvorfor gjelden hadde vokst seg større, forsto jeg hva banken hadde prøvd å skrive i brevet de hadde sendt meg. Der sto det opplysninger om både renter og gebyrer ved ulikt bruk av kortet, men dette var begreper jeg ikke kjente til.

Dette fikk meg til å tenke gjennom hvor mange fallgruver du kan gå i som fersk i voksenlivet. Hvorfor var mattetimene fulle av algebra, når jeg mye heller burde lært om personlig økonomi. Hvorfor lærte jeg to norske skriftspråk, men ingen ingenting om hvordan jeg skal klare meg økonomisk på egen hånd. Er dette noe jeg må lære helt selv?

Jeg har lært noe

Hvis jeg ikke hadde fått hjelp hjemmefra, eller ikke turt å spørre om hjelp, kunne dette gått veldig galt. Er det noe jeg har lært fra den ubehagelige opplevelsen, så er det at jeg ikke skal bruke penger spontant.

Det tok en stund før jeg turte å nærme meg et kredittkort igjen, men nå har jeg forstått at det ikke er farlig hvis det brukes riktig. Nå bruker jeg det kun når jeg handler på nett, for å unngå å bli svindlet, eller hvis jeg er tom for penger og vet at det snart kommer lønn.

Den aller viktigste lærepengen er at jeg aldri skal bruke kredittkortet hvis jeg ikke har penger til å gjøre opp for meg.  Men, jeg kunne ønske noen hadde fortalt meg dette før jeg ble  myndig og liksom skulle kunne klare meg på egen hånd."