Koronakrisens « Lipstick Effect»
Planlagte reiser, konserter og restaurantbesøk har gått i vasken. Samtidig har mange unnet seg det lille ekstra likevel.
The «Lipstick Effect» kalles teorien om at forbruk under kriser flyttes fra dyrere luksusgoder til rimeligere luksusgoder. Dette er ingen eksakt vitenskap, men data fra DNB-kunders kortbruk viser at teorien langt på vei stemmer.
For eksempel har forbruket i økende grad flyttet seg fra mat og drikke på byen til dyrere mat på butikken og finere vin på Vinmonopolet. Dataene viser også at folk har kjøpt dyrere sykler.
Lurer du på hva du har brukt penger på mens Norge har vært nedstengt? Bruk funksjonen "Pengebruk" i mobilbanken, så får du full oversikt.
Av norske husholdninger har 6 av 10 vært økonomisk uberørt av krisen, mens 3 av 10 har følt seg utsatt. 1 av 10 hadde økonomiske problemer allerede ved inngangen til mai, det vil si tre uker etter nedstengningen.
Dette fremkommer av SIFO-forsker Christian Poppes undersøkelse om virkningen koronakrisen har hatt på husholdningenes økonomi.
Forskeren tror ikke at det er utelukkende de økonomisk uberørte som står bak «The lipstick Effekct».
- Folk har ulike motiver. Dette kan også være utsatte som prøver å kompensere for inntektsbortfall ved å gjøre noe hyggelig, noe som de fortsatt har råd til å unne seg, tror han.
Hele 6 av 10 føler seg økonomisk trygge nå, har de grunn til å være det?
- Ja, mange har trygge jobber i staten for eksempel. Pensjonister og trygdede er også uberørte økonomisk sett. Slik vi ser det nå har disse grunn til å føle seg trygge de neste fire-fem månedene i hvert fall. Mange av dem som er økonomisk uberørte har også sparepenger.
Hvis oljeleverandørindustrien må pakke ned, kan det få konsekvenser vi ikke har sett ennå
Poppe presiserer at ingen vet hvordan krisen vil utvikle seg på lengre sikt.
- Hvis oljeleverandørindustrien må pakke ned, så kan det få konsekvenser vi ikke har sett ennå, påpeker han.
Har du noen formening om hvordan folk bør bruke pengene sine nå?
- Det er alltid lurt å være føre var i krisetider. Har du muligheten til å kvitte deg med litt gjeld og på den måten få ned risikoeksponeringen, så kan det være lurt.
Alle som kan, bør også komme seg ut og bruke penger som før
Poppe minner om at Norge nå er ferd med å åpne opp igjen.
- Alle som kan, bør også komme seg ut og bruke penger som før. Slik kan vi bidra til at næringslivet kommer seg på fote igjen, sier han.
Det er lurt å betale ned ekstra på lån
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, er enig med Poppe.
- Det er lurt å betale ned ekstra på lån. Det har flere råd til å gjøre nå, fordi boliglånsrenten er kommet ned på et historisk lavt nivå. De som har boliglån og ikke er økonomisk berørt av krisen, har altså mer å rutte med nå enn før.
Samtidig mener hun også at det er viktigere enn noen gang at folk bruker penger. For at hjulene på AS Norge skal begynne å gå rundt igjen.
Sørg for ha et sparebein i aksjemarkedet også
– Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Lag et budsjett. Flere vil klare å både betale ned litt ekstra på lån, spare litt og bruke litt hvis de lager seg et budsjett og holder seg til det. Sørg for ha et sparebein i aksjemarkedet også, ikke bare i banken, for der får du nesten ikke avkastning på pengene nå mens renten er så lav, gjør hun oppmerksom på.
Sandmæl oppfordrer alle til å gjennomgå forbruket sitt og se hva de bruker penger på.
- Alle har noen lommeboktyver og uvaner de kan luke bort, erfarer hun.