Pensjonsendringene vil påvirke alle under 59 år
Pensjonsutvalget vil heve aldersgrensene for pensjon. Det medfører at egen sparing til pensjon blir viktigere enn før.
Det sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.
Hvis forslagene går gjennom vil vanlig pensjonsalder for dem som er født på 90-tallet bli cirka 70 og et halvt år mot 67 år i dag. Nedre pensjonsalder vil bli cirka 65 og et halvt år mot 62 i dag.
Dette har både fordeler og ulemper, mener Sandmæl.
- Mens det mest sannsynlig blir slutt på at vi kan gå av ved 62 år, kan de spreke 75-åringene som har lyst til å jobbe lenger fortsette i arbeid og tjene opp pensjon til de er 78 og et halvt år, forklarer hun.
I dag tjener man ikke opp pensjon etter fylte 75 år i folketrygden. Den nedre pensjonsalderen, som i dag er 62 år, og den øvre, som er 75 år, vil øke gradvis med cirka ett år per tiende år. Det er stor sannsynlighet for at den nedre grensen vil øke raskere.
Hva betyr dette for folk?
- At du må planlegge for det hvis du ønsker å gå av tidligere. Egen sparing blir enda viktigere enn før.
Utvalget foreslår også at minstepensjonistene skal få mer.
- Det er bra. Å regulere pensjonen til minstepensjonistene i takt med lønnsveksten er bare rett og rimelig. At de uføre får lengre opptjeningstid slår også positivt ut for økonomien til dem som allerede har lite å rutte med. Jeg håper også at bostøtten økes for denne gruppen. Alle har rett til en verdig alderdom, fastslår hun.