– Hadde jeg vunnet 10 000 kroner, hadde jeg sikkert kjøpt et Pokémon-kort eller noe, fortalte han.

Bak utsagnet skjuler det seg en samling som allerede har vokst til betydelige verdier.

Fra 15 000 til 50 000 kroner

I løpet av bare noen måneder hadde Vidar brukt rundt 36 000 kroner på Pokémon-relaterte kjøp. 

Blant favorittene er et sjeldent Charizard-kort fra 1996, signert og tegnet på av illustratøren bak figuren.

– Det er et kort som jeg kjøpte for 15 000 kroner. Nå selger det for 50 000. Men jeg vil ikke selge det før det når 100 000, sa Vidar i podkasten.

Han følger utviklingen tett gjennom samlerapper som registrerer faktiske salg på eBay.

– Jeg går inn hver eneste dag og sjekker om det har vært bevegelse i porteføljen.

På tidspunktet for innspillingen viste appen en samlet verdi på rundt 75 000 kroner.

Hvorfor stiger verdien?

For mange kan det virke merkelig at pappkort med tegneseriefigurer plutselig selges for titusenvis av kroner.

Men mekanismene er ikke så forskjellige fra andre samlerobjekter.

– De som vokste opp med Pokémon på slutten av 1990-tallet er nå godt voksne. Mange har jobb, inntekt og økonomisk handlingsrom. Når man får mulighet til å kjøpe tilbake en del av barndommen, er det ikke så rart at etterspørselen øker, sier podens økonomiekspert Stian Revheim.

Han peker på at følelsen av nostalgi ofte er en sterkere drivkraft enn selve investeringscaset.

– Et aksjefond gir deg ikke nødvendigvis noen følelser. Et gammelt Pokémon-kort kan vekke minner om skolegården, byttekvelder og sommerferier. Den affeksjonsverdien er det mange som er villige til å betale for.

Og kanskje finnes det en annen forklaring også:

– Jeg har en teori om at dette egentlig er en konspirasjon fra foreldre. De har skjønt at eneste måten å få voksne barn til å rydde loft og kjeller på, er å fortelle dem at gamle Pokémon-kort kan være verdt penger.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Men hva er kortene egentlig verdt?

Det er her utfordringen begynner.

Et Pokémon-kort har ingen underliggende inntjening, ingen kontantstrøm og ingen fremtidige utbytter.

Verdien bestemmes utelukkende av hva neste samler er villig til å betale.

Så lenge interessen øker, kan prisene stige kraftig.

Men historien viser at det også kan gå motsatt vei.

Da apekattene var verdt millioner

For bare noen år siden var digitale samlerobjekter – såkalte NFT-er – den heteste investeringen på internett.

Spesielt kjent ble NFT-serien «Bored Ape Yacht Club», der digitale apebilder ble omsatt for millionbeløp.

På toppen våren 2022 kostet de billigste apebildene over 140 ether, tilsvarende flere hundre tusen dollar. Enkelte enkeltobjekter ble solgt for millioner.

Så kom virkeligheten.

I dag ligger gulvprisen nær 10 ether, en nedgang på over 90 prosent fra toppen. 

Et av de mest kjente eksemplene er et apebilde som ble kjøpt av popstjernen Justin Bieber for rundt 1,3 millioner dollar. Verdien har senere falt dramatisk. Flere analyser har anslått at verdien i perioder har vært nede på bare noen få tusen dollar.

Historien illustrerer hvor vanskelig det er å vite hva som faktisk vil beholde verdien når hypen forsvinner.

Samlerglede eller investering?

Det betyr ikke at Pokémon-kort nødvendigvis er en dårlig idé.

Tvert imot.

For mange er samlerinteressen en hobby som gir ekte glede.

Problemet oppstår når hobbyen begynner å konkurrere med den langsiktige sparingen.

– Hvis du kjøper Pokémon-kort fordi du synes det er gøy, er det helt fint. Hvis du kjøper dem fordi du tror de skal finansiere pensjonen din, ville jeg vært langt mer forsiktig, sier Revheim.

Han peker på at svært få samlerobjekter klarer å opprettholde interessen gjennom flere tiår.

– Vi husker alltid vinnerne. Vi husker Pokémon-kortene som ble verdt mye. Vi husker ikke alle samlerobjektene som folk trodde skulle bli verdifulle, men som endte opp i en skuff.

De kjedelige rådene lever fortsatt

Selv om enkelte Pokémon-kort har gitt eventyrlig avkastning, er det fortsatt de kjedelige rådene som dominerer når målet er langsiktig formuesbygging.

Et bredt globalt aksjefond gir eierskap i tusenvis av selskaper over hele verden. Det bygger verdi gjennom faktisk verdiskaping, lønnsomhet og økonomisk vekst.

Pokémon-kort, NFT-er og andre samleobjekter bygger først og fremst på interesse og etterspørsel.

Begge deler kan fungere.

Men bare den ene investeringen er avhengig av at verden fortsetter å produsere varer og tjenester.

Den andre er avhengig av at noen fortsatt har lyst på et gammelt Charizard-kort om 20 år.

Og akkurat det er det ingen som vet sikkert.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.