Skremmende høye priser på fritidsaktiviteter

Det har alenemor Charlotte Ottesen i Oslo erfart.

Hennes tretten år gamle sønn har prøvd ut flere aktiviteter – dans, karate, teater – og fotball, som han fortsatt spiller.

Ottesen jobber i helsesektoren og for henne har disse aktivitetene vært dyre. Derfor er hun glad for at DNBs forbrukerøkonom har engasjert seg i at flere barn bør få drive med fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi.

– Silje Sandmæl har satt lys på at det finnes hjelp å få. Det er bra, for det er mange som ikke vet dette. Derfor tror jeg mange barn aldri begynner på fritidsaktiviteter, sier hun.

Ottesen visste det ikke hun heller, men har klart å betale fordi hun har fått regningene delt opp.

Fikk du tilbud om dette?

– Nei, jeg måtte spørre om det, og det er jo ikke veldig gøy. På fotballen fikk jeg delt regningen opp i fire, og det hjalp veldig. Jeg fikk imidlertid ingen informasjon om at jeg kunne søke om å få dekket hele årsavgiften.

Alenemoren fikk først vite om dette da sønnen hadde spilt fotball i noen år. Da hun spurte klubben om det var mulig å få dekket hele årsavgiften, svarte de at bydelen ble tildelt en begrenset sum, og at de ikke kunne søke på vegne av så mange som ønskelig.

– Det er altså ikke bare enkelt å få støtte, fastslår hun.

Mange vet ikke hvordan man går fram

Sandmæl er enig i at det ikke er enkelt å få støtte, og har fått tilbakemeldinger fra mange foreldre som sier det samme.

– Det er ofte slik at klubbene søker støtte én gang i året, og foreldre som søker etter en viss dato kan derfor gå glipp av støtten da de er for sent ute, sier Sandmæl, og legger til: 

– Derfor er det viktig at klubbene gjør alle interesserte oppmerksom på søkeordningen og søknadsfristen. 

Forbrukerøkonomen i DNB sier denne informasjonen bør både gis på foreldremøter og legges godt synlig på klubbenes hjemmesider.

Etter at Sandmæl i fjor la ut et innlegg om «Idrett for alle» på Instagram-kontoen sin, kontaktet Ottesen en lærer for å høre om de kunne dele informasjonen på skolens hjemmesider. Læreren hun snakket med kjente heller ikke til søkeordningene eller hvordan foreldre skal gå fram for å søke, men hun lovet å ta innspillet videre til sosiallæreren.