Sigrun har stått på bar bakke to ganger

Det heter at en ulykke kommer sjelden kommer alene, noe Sigrun Stefania Jonsdottir kan skrive under på. Hun og familien har blitt rammet igjen og igjen. Av finanskrise. Død. Dårlig forsikring. Uventet skattesmell. Krav om tilbakebetaling.

Sigruns råd

Hun har hatt mer uflaks enn de fleste, men hadde hun tidligere involvert seg mer i familiens økonomi, hadde hun kanskje tatt grep tidligere som ville gjort motgangen lettere å takle. Basert på dyrkjøpte erfaringer gir hun disse rådene:

• Sett deg inn i forsikringene og familiens familiens økonomi. Ikke la mannen alene ta seg av slikt, begge må ha kontroll og oversikt.
• Vær bevisst på de økonomiske konsekvensene av valgene du gjør.
• Prioriter å betale regninger i tide så du ikke får gebyr, for det koster. 
• Spar til uforutsette hendelser hvis du kan.

Mistet alt i finanskrisen

Motgangen startet da finanskrisen rammet Island. Det var den som fikk Sigrun og familien til å forlate Island til fordel for Norge i 2009. Førskolelæreren og elektriker-ektemannen tok med seg sine tre barn, som da var 8, 14 og 16 år, og forlot hjemlandet sitt. 

De ville starte på nytt i et land de allerede kjente og likte.

Familien hadde bodd i Norge før, fra 2004 til 2005.

- Da var det fordi vi ville ut på et års eventyr, og vi fikk oss dessuten jobb her, forteller hun.  

Da de kom tilbake til Island i 2005 startet mannen opp eget elektrikerfirma. Alt gikk bra til landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, hvor mange islendinger tapte alt de hadde. Mannens firma gikk konkurs og familien mistet huset sitt. 

Alt ble satt på vent.

Startet på nytt i Norge

Men i Norge og Mjøndalen så de muligheter. Han fikk tilbake jobben han hadde hatt som elektriker, og hun fikk fast jobb i en barnehage der.

Ellers sto de helt på bar bakke. De eide ingen ting. 

Etter hvert fikk familen startlån i kommunen til å kjøpe seg et rekkehus, og ting begynte å ordne seg. De fikk det økonomisk romslig nok til at hun kunne satse mer på sin store interesse, kunsten. Høsten 2012 fikk Sigrun permisjon fra jobben og begynte på kunstskole. 

Lykken varte ikke 

Fembarnsfamilien opplevde igjen at ting gikk på skinner. Men det varte ikke lenge. 

I september 2012 ble mannen hennes syk. Alvorlig syk. Det viste seg å være tykktarmkreft med spredning. Han skulle leve i elleve uker til. 

De hadde begravelser i romjulen, én i Norge og én på Island. Han ble kremert i Norge. Urnenedleggelsen var på Island.

Så, tilbake i Norge, begynte papirarbeidet. Negative overraskelser dukket opp. Én etter én.

Forsikringen dekket bare begravelsen

Mannen hadde livsforsikring, men den dekket ikke mer enn selve begravelsene. Siden han døde så fort etter at han ble syk, ga forsikringen bare 68.000 kroner. Hadde han blitt ufør før han døde, hadde den gitt langt mer. Dette sto med liten skrift i forsikringsvilkårene.

- Dette burde forsikringsselskapet ha opplyst oss om. Hvem leser det som står med liten skrift i vilkårene? Vi hadde altså betalt dyrt på en dårlig forsikring.

Det stoppet ikke der. Fordi hun hadde studiepermisjon fikk hun bare 60 prosent av sin tidligere lønn da hun ble sykemeldt. 

Dette dekker livsforsikring fra DNB

Vond baksmell

Ikke nok med det. Kort tid etterpå fikk hun beskjed om at hun måtte betale restskatt på 130.000 kroner. Mannen hadde ikke justert skatteprosenten. 

- Jeg hadde flere møter med NAV hvor jeg gikk gråtende derifra. Midt i all sorgen var beskjeden at jeg måtte komme meg ut i jobb. 

Hun avbrøt studiene og fikk heldigvis tilbake jobben sin som førskolelærer i barnehagen. 

- Jeg måtte ta ekstrajobber for å klare å spare litt og for å kunne unne oss noe ekstra, og i perioder var jeg kjempesliten psykisk og fysisk. Så sliten at jeg følte meg helt mørbanket.

Hun fikk ikke noen økonomisk støtte utover litt hjelp fra familien på Island og noen små utbetalinger fra en polise som mannen hadde fra da han en kort periode var brannmann. 

Krav om bostøtte i retur

Sigrun gjorde det hun kunne for å få endene til å møtes. Først søkte hun avdragsfrihet på boliglånet og fikk innvilget det i to år. Senere søkte hun bostøtte fra Husbanken og fikk innvilget 1.300 kroner i måneden. 

- Bostøtten hjalp litt, men så ble jeg straffet.

Fordi datteren hadde fått seg deltidsjobb i butikk og genererte ekstra inntekt til husstanden, måtte hun betale tilbake alt hun hadde fått i støtte.  

- Etter dette har jeg vært livredd for å gjøre feil, forteller hun.

Jobbet seg tilbake

Gradvis har hun jobbet seg bort fra det følelsesmessige og økonomiske uføret hun og familien har vært i. 

- Vi har alltid levd enkelt og trygt. At det ble som det ble føles veldig urettferdig. Men i løpet av de siste par årene har jeg endelig fått litt overskudd igjen. 

Ny jobb og studier

De siste årene har Sigrun jobbet både i barnehagen og på treningssenteret. Og etter to års pause begynte hun å male igjen, på kunstnerverkstedet Uldlageret på Vestfossen. Hun sier hun gjerne skulle ha brukt mer tid på kunsten. 

Nå har hun imidlertid fått seg ny jobb; en 90 prosent stilling på en barneskole. Hun har samtidig begynt på et 30 poengs studie i spesialpedagogikk.

- Studiet tar jeg for å investere i jobben og framtiden min. Jeg har satt meg som mål å ta det på ett år, og det skal jeg klare, sier Sigrun, full av pågangsmot.

På oppadgående kurve

Sigrun klarer seg i dag greit økonomisk. Hun har til og med fått tatt opp 100.000 kroner i lån for å pusse opp og bytte kjøkken. 

- Jeg satt meg først inn i hvor mye jeg hadde råd til, hva jeg kunne klare, og jeg har holdt meg innenfor det. Jeg fikk litt hjelp av svoger og bror. Ellers ordnet jeg mye selv og er stolt av det.

Barna har det også gått bra med. Nå har to av dem flyttet hjemmefra for å studere. Den yngste bor fortsatt hjemme. Han er landslagsspiller i bandy. 

Buffersparing

Skal du spare opp en økonmisk buffer til uforutsette hendelser, kan det være lurt å spare på konto. Sjekk her hvilke alternativer som finnes