Slik kan du øke sparingen og bli gjeldfri som pensjonist

Det vet forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Årene som programleder i Luksusfellen og i Lomma på Silje, har lært henne hvor mye små uvaner eller sløsing kan koste i det lange løp. 

- Kutt ut uvaner som å kjøpe kaffe latte, cola, lunsj eller bakervarer hver dag, vær prisbevisst og spar jevnlig. Også i egen bolig. Det kan være forskjellen på om du blir økonomisk uavhengig og gjeldsfri som pensjonist eller ikke, sier hun.

Bli gjeldfri

Det å være gjeldsfri når du blir pensjonist mener hun bør være et mål for de aller fleste.

- Kutter du ut uvaner og reduserer forbruket mens du ennå er relativt ung, kan du øke sparingen betraktelig, erfarer hun.

Start sparing her

I tillegg til å ha en månedlig spareavtale til pensjonisttilværelsen, anbefaler hun å prioritere nedbetaling av gjeld. I hvert fall hvis du har dyr forbruksgjeld.

- Å være gjeldfri som pensjonist gir handlefrihet, fastslår hun.

Planlegg pensjonsøkonomien din

Hun merker at det er flere pensjonister nå enn før som tar opp lån for å realisere drømmer som de ikke hadde planlagt for. 

- Vær heller i forkant slik at du har økonomisk frihet når du blir pensjonist, oppfordrer Sandmæl.

Det kan du gjøre ved å kutte ut uvaner og sløsing til fordel for målrettet sparing til ulike formål.

Last ned appen Spare hvor du kan legge inn sparemål, kjøpe fond og få full oversikt over sparingen din

Lite kan utgjøre en stor forskjell over tid

- Start i det små og øk sparingen etter hvert. La det gå sport i det. Tenk på at hvis du klarer å sette av 33 kroner om dagen, så blir det 1000 kroner i måneden! Kanskje kan du klare å spare enda mer?

Hun tror at du fort kan spare minst like mye ved å være prisbevisst, det vil si sammenligne priser, utnytte tilbud og ikke betale mer enn du må. 

- Kjøp i hvert fall inn vaskepulver, dopapir, tannkrem, shampoo, såpe og andre ting som du vet at du trenger, mens det er på tilbud. Det vil du spare mye på i det lange løp, erfarer hun.

Slik øker du avkastningsmulighetene

Sandmæl er klar på du for den langsiktige sparingen, for eksempel pensjonssparing, bør ha et sparebein i aksjemarkedet, for å øke avkastningsmuligheten. 

Eksempel:

1000 kroner i en månedlig spareavtale i aksjefond over 20 år gir potensielt 443.130 kroner forutsatt en avkastning på 5,75 prosent. Sparer du i 30 år kan du kanskje bli millionær. Over 40 år kan du med samme forutsetninger sitte igjen med 1.798.754 kroner. Da er skatteeffekt og inflasjon er ikke hensyntatt. 

Opprett spareavtale her

Siljes spareoppskrift

1. Begynn å spare:
Start i det små og øk etter hvert. Det er som med trening. Når du ser at du mestrer og gjør fremskritt vil du gjøre mer av det samme.

2. Gå gjennom forbruket ditt og se hva du kan kutte ut:
Bruk gjerne funksjonen Pengebruk i DNBs mobilbank.

3. Slik kan du redusere utgiftene dine:

• Mat og drikke: Lag en middagsplan for uken, planlegg for rester. Sjekk kjøleskap, fryser, skuffer og skap og skriv en handleliste. Se på kilo- eller literprisen for å se hva varen egentlig koster. Husk at de billigste gulrøttene smaker like godt selv om de ikke er like fine. Aldri gå sulten i matbutikken. 
• Avtaler. Viktige avtaler som forsikring, strøm og boliglån kan ofte reforhandles. Få oversikt og send en forespørsel om nytt tilbud til flere selskaper. 
• Abonnementer. Strømmetjenester, telefon og treningsstudio koster. Kan du kutte ut noe? Kan du redusere TV-pakken? Finnes det et billigere mobilabonnement for ditt forbruk? Kan du samle noen abonnement til familieløsninger? 
• Klær og sko. Sjekk hva du har før du går til innkjøp av noe nytt, og bruk prisjakt.no til å sammenligne priser. Hva med å kjøpe brukt? Lag en liste på mobilen over det du trenger slik at du kan være på utkikk etter gode tilbud. 
• Ferie. Du kan spare mye ved å være ute i god tid og bruke søkemotorer som sammenligner priser. Leilighet kan være rimeligere og koseligere enn hotell hvis dere er flere. Reise du lett, slipper du å betale for innsjekk av baggasje. Ha med vannflaske som du kan fylle på flyplassen. Husk at lokaltoget er billigere enn flytoget. 
• Transport. Sjekk ut om det lønner seg å leie bil istedet for å eie. Tar du kollektivt, sjekk om måneds- eller årskort lønner seg. Taxipriser varierer. Velg ikke første taxi i køen, men spør om pris og velg den rimeligste.
• Sportsutstyr. Selg det du ikke bruker. Kan du leie eller kjøpe brukt? Til barn som vokser er det mye å spare her. Bua.io låner ut fritidsutstyr gratis.
• Hus og hjem. Sjekk bruktmarkedet. Selg gammelt før du kjøper nytt. Innhent tilbud fra flere når du skal kjøpe store ting som møbler, hvitevarer, seng eller byggematerialer, og la dem konkurrere om å gi deg den beste prisen.

4. Sett deg ulike sparemål, finn ut hvor mye du kan spare og opprett faste spareavtaler for hvert av dem:
Er sparemålet ditt kortsiktig? Da bør du spare uten noen særlig risiko, enten i et rentefond eller på konto. For langsiktig sparing utover 6 år, til pensjon for eksempel, er fond et godt alternativ. Opprett i så all en aksjesparekonto først. 

5. Lag et budsjett:
Et budsjett gir kontroll og gjør det lettere å følge planen. Sett opp inntekten din og alle utgiftene dine etter at du har skrelt bort der du skal spare. Sett også opp en post for sparingen. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning aldri er noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, dyktighet, risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ.