Statsbudsjettet 2022:

Slik påvirker statsbudsjettet barnefamiliene

Familien Nyborg Adserø på Eidsvoll får cirka 1.500 kroner mer å rutte med i året hvis forslagene i statsbudsjettet går igjennom.

FÅR MER Å RUTTE MED: Fra venstre, Emilie Nyborg Adserø, Karl Erik Nyborg, Benedikte Skjeflo Adserø og Oda Nyborg Adserø. Foto: Studio Heimifrå/Anette Borgø
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 12. okt 2021
Artikkelen er flere år gammel

Statsbudsjettet som legges fram i dag, tirsdag 12. oktober, kommer ikke til å bli vedtatt slik det blir lagt fram, fordi dette er budsjettforslaget fra den avtroppende regjeringen.

Det blir opp til den nye regjeringen å gjøre endringer i et nytt forslag til statsbudsjett som sannsynligvis blir lagt fram i desember.

- Kort oppsummert betyr det at statsbudsjettet for 2022 vil endres minst to ganger før det vedtas, forklarer forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Nedenfor kan du uansett lese hvordan statsbudsjettet som legges fram av den avtroppende regjeringen, vil påvirke barnefamilien.

STATSBUDSJETTET: Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl forklarer hva forslaget betyr for barnefamilien. Foto: Stig B. Fiksdal

Skatt

Satsen i minstefradraget i lønn/trygd økes fra 46 til 48 prosent. Trinnskatten reduseres i trinn 1 og 2. 

- Det ble ikke store skattelettelser i budsjettet. De fleste får om lag 1000 kroner i lavere skatt, mens de med lavere inntekter får noe mer, sier Sandmæl.

Barnetrygden prisjusteres

Her kom det ikke noe nå bortsett fra at barnetrygden for barn under 6 år prisjusteres. Barnetrygden for barn over 6 år og tillegget for enslige forsørgere prisjusteres ikke, noe som innebærer redusert kjøpekraft for disse ytelsene.

Som følge av fjorårets statsbudsjett har imidlertid barn opptil fylte 6 år fra 1. september 2021 fått 300 kroner mer i måneden i barnetrygd, dvs. 3600 i året.

Barnetrygden hadde stått stille helt siden 1996 da den ble endret i statsbudsjettet for 2020. Da økte den med 3600 kroner i året, det samme som i budsjettet for 2021.  Dermed har barnetrygden for denne aldersgruppen blitt økt med tilsammen 7200 kroner i året. 

- Det er derfor ingen overraskelse at det ikke kom store endringer i statsbudsjettet på barnetrygden denne gangen. Men det kan hende vi kommer til å se endringer i barnetrygden allikevel. Ap vil beholde barnetrygden på dagens nivå, SV ønsker å øke den og SP vil prisjustere den, har Sandmæl merket seg.

Foreldrefradraget omlegges – gir skattelette

De to øvre grensene i foreldrefradraget erstattes med én grense på 25 000 kroner som gjelder for hvert barn.

- Dette er gledelig og innebærer en liten skattelette for småbarnsfamiliene. Før fikk de opptil 25.000 fradrag for første barnet og deretter 15.000 kroner for hvert barn utover ett. Nå blir det 25.000 kroner per barn, forklarer Sandmæl.

Fedre får selvstendig rett på foreldrepenger 

Regjeringen foreslår 73 millioner kroner til å gi fedre med opptjent rett til foreldrepenger åtte uker med foreldrepenger, uavhengig av mors aktivitet under uttaket.

Dette betyr at far endelig får rett til foreldrepenger i permisjon selv om mor er student eller ikke har vært i jobb de siste månedene. 

Endringene skal gjelde for barn født etter 2. august 2022. Fra 2. august 2024 skal far kunne ta ut ti uker uavhengig av mors aktivitet. Helårseffekten av disse endringene er anslått til 370 millioner kroner.

SFO

Regjeringen foreslår nå å bevilge 51,5 mill. kroner til gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

I statsbudsjettet for 2020 satt regjeringen et tak på SFO-betalingen. Den skulle utgjøre maks seks prosent av den samlede inntekten til en husholdning per barn  1. og 2. trinn. Samtidig ble det innført gratis SFO for elever på 5.–7. trinn med særskilte behov. 

I statsbudsjettet for 2021 bevilget regjeringen 25 millioner kroner for å utvide den eksisterende nasjonale ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til å også gjelde 3 og 4. trinn fra høsten 2021.

Barnehage

Det foreslås ingen endringer i makspris eller lignende. Regjeringen foreslår imidlertid blant annet å bevilge 450 millioner kroner til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Om lag 200 millioner kroner av dette vil gå til den regionale ordningen for kompetanseutvikling.

Fritidskort

Regjeringen foreslår 225 millioner kroner til å starte nasjonal utrulling av fritidskortordningen. Dette innebærer at det totalt settes av 405 millioner kroner til fritidskortet i 2022.

Ordningen skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn og ungdom fra det året de fyller 6 år, fram til året de fyller 18 år. Målet er at alle barn og unge skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Forslaget innebærer at om lag en tredjedel av alle barn og unge i målgruppen får et fritidskorttilbud fra høsten 2022.

Dette skjer etter at det i statsbudsjettet for 2020 ble innført en prøveordning for fritidskort i 12 av landets kommuner.

Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2021. Da ble det satt av 120 millioner til, til sammen 180 millioner, til å utvide ordningen. Pengene skulle brukes til å øke antall testkommuner med 10-20, slik at myndighetene kunne finne gode løsninger for ordningen før den lanseres nasjonalt.

Nå kan antall testkommuner blir ytterligere utvidet.

- Dette bidrar, men 2.000 kroner er dessverre ikke nok  for alle. Mange bor steder der fotballen koster rundt 10 000 kroner i året, sier Sandmæl.

Elavgiften settes ned

Elavgiften settes ned med 1,5 øre per kilowattime. Med et årsforbruk på 20 000 kWh (gjennomsnittlig forbruk for en norsk enebolig) betyr det 375 kroner i lavere avgifter på ett år inkludert moms. Med høstens strømprisdebatter blir nok denne avgiftslettelsen stående. (Utregning: 20 000 kwh x 1,5 øre x mva. 1,25 = 375 kroner)

- For en familie med elbil og årlig kjørelengde 12 000 km og strømforbruk til lading 2400 kWh per år utgjør redusert avgift på 45 kroner inkludert mva., sier DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl.  

Bilhold og økt reisefradrag

Bensin og diesel får økt avgift, men de som bor i distriktskommuner får større reisefradrag for reiser til og fra jobb. Annen kjøring, for eksempel til butikk og trening, blir ikke kompensert. Pensjonister og de som ikke er i jobb blir ikke kompensert.

- Kjører man 12 000 km. i året, utgjør det i underkant av 300 kroner, mener Sandmæl.

Bensin-, diesel- og hybridbiler får økt avgift ved kjøp (engangsavgift)

Elbiler får omregistreringsavgift og full sats i trafikkforsikringsavgiften tidl. årsavgiften)

- Kort sagt så foreslår regjeringen å øke satsene i CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler og å stramme inn særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften, oppsummerer Sandmæl.

Økt reisefradrag 

Regjeringen foreslår å legge om reisefradraget.. Dagens satsstruktur erstattes med én sats på 1,65 kroner per kilometer. Bunnbeløpet differensieres geografisk etter SSBs sentralitetsindeks. Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4–6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner. Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1–3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner. Skattytere bosatt i annet EØS-land gis et bunnbeløp på 14 000 kroner, tilsvarende sentralitetsklasse 4–6.

For pendlere er det verdt å merke seg forslaget om å senke egenandelen fra dagens nivå på 23.900 til 14.000 kroner for folk bosatt i de minst sentrale kommunene.

- Det betyr at pendlerne kan reise 30 km lengre med skattefradrag, noe som gir en skattelettelse på om lag 2.200, sammenlignet med reglene for 2021, sier Sandmæl.

Hun gjør samtidig oppmerksom på at både foreldrefradraget og pendlerfradraget er noe man selv må fylle ut i skattemeldingen.

Bostøtte/Husbanken

I fjorårets budsjett ble det bevilget 82,4 millioner kroner i 2021 for å styrke bostøtteordningen for enslige og barnefamilier med lav inntekt hvor boligutgiftene er høye.

Nå vil regjeringen sannsynligvis gi Husbanken en ekstrabevilgning på 1 milliard kroner. Pengene skal gå til å sørge for at flere i distriktskommuner skal få boliglån.

Bostøtten økes med 71 millioner

Erna Solberg har uttalt at dette er et av de viktigste virkemidlene i kampen mot barnefattigdom.

Av de 110.043 husstandene som fram til september i år har fått bostøtte er 21.279 av dem i Oslo, 2.782 er i bydel Gamle Oslo.

På landsbasis er 29,3 prosent barnefamilier, i Oslo 29,1 prosent mens for  bydel  Gamle  Oslo er andelen 34,1 prosent.

Styrkingen i bostøtten skal føre til at egenandelene  blir  lavere  og  inntektsgrensene  høyere  for  husstander  med  flere  enn  én  person.

En par med tre barn i Oslo som har en samlet årsinntekt på 405.000 kroner, har i dag en samlet bostøtte per måned på 1.464. De vil neste år få 2.956 per måned. Noe som er en dobling, sier kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup.

Slik påvirkes tobarnsfamilien på Eidsvoll

Familien Nyborg Adserø (hovedbildet) har to barn, Emilie (nå 4) og Oda (nå 2).

- Med økt foreldrefradrag, lavere strømpriser og høyere bensin- og dieselpriser får familien cirka 1.500 kroner mer å rutte med i året hvis relevante ovennevnte forslag til statsbudsjettet går igjennom, sier Sandmæl.