Slik skal vi bruke og spare pengene våre i 2022

Annenhver nordmann ser for seg å bruke mer penger det kommende året. Banksparing er den spareformen som dominerer mest.

LIVSKVALITET: - Bruk penger på det som gir deg livskvalitet, oppfordrer forbrukerøkonomen. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 02. feb. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Over 7 av 10 blant de unge sier de kommer til å bruke mer penger det kommende året. Aldersgruppen 60 pluss og de som har barn, svarer i større grad at de antakelig ikke kommer til å bruke så mye mer. Det viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av DNB.

Det er også betydelig flere som ser for seg å bruke mer penger det kommende året, sammenlignet med i fjor.

- Mange er nok lei av restriksjoner og vil begynne å leve litt igjen. Det har de god grunn til, tenker jeg. Å bruke penger på det som gir deg økt livskvalitet er viktig, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

Hun legger til:

- Vær imidlertid forsiktig med å sløse penger på ting som ikke gir deg noe tilbake i form av glede eller økt livskvalitet. Det er fort gjort å legge seg til noen dyre uvaner som du ikke får noe igjen for.

Forbruk, reise, mat og drikke på toppen

Blant de unge, fra 18–29 år, ønsker flertallet å bruke mer penger på forbruk. Voksne fra 40 år og oppover, vil bruke mer penger på reise, ferie og fritid. Menn ønsker å buke mer penger på bil, mens kvinner ønsker å bruke mer penger på gaver.

- Dette er ikke overraskende. Både unge og eldre savner nok opplevelser. Det er jo også et kjent mønster at menn er mer opptatt av bilen, mens kvinner er mer opptatt av å bruke penger på de rundt seg, kommenterer forbrukerøkonomen.

Å bruke penger på det som gir deg økt livskvalitet er viktig
Silje Sandmæl

Flest sparer på sparekonto

På spørsmål om hvilken spareform folk benytter seg av, svarer nesten 8 av 10 at de sparer på konto, 36 prosent sparer i fond, og 13 prosent i enkeltaksjer.

- Å spare på konto føles trygt for de fleste. De siste årene har også pandemien gjort hverdagen litt uforutsigbar for mange, og det å ha en buffer er absolutt smart og trygt, sier Sandmæl.

De fleste har flere spareformer

Sandmæl understreker at de som har svart på undersøkelsen i snitt har oppgitt 2,4 spareformer hver, som vil si at de fleste sparer på andre måter i tillegg til banksparing.

- Om du for eksempel sparer i aksjefond eller BSU i tillegg til banksparing, er det veldig bra. Da har du både trygghet og penger tilgjengelig på sparekonto. Du har også et spareprodukt der pengene dine potensielt kan vokse med tiden, forklarer hun.  

Eldre foretrekker sparekonto

Banksparing oppgis i større grad av personer over 50 år. Denne gruppen er også i mindre grad bekymret for økonomien sin som følge av korona.

- Mange eldre synes det er greit å ha pengene lett tilgjengelig, hvis de for eksempel skal gi bort penger i gave eller støtte familien i ulike anledninger. Pandemien har nok samtidig rammet de yngre hardere økonomisk enn de eldre. Mange unge er i etableringsfasen, har nettopp fått seg jobb og har ikke like mye penger å gå på som mange eldre ofte har, forklarer hun.  

HEIER PÅ DEG: - Jeg heier på at både menn og kvinner skal få enda mer orden på sparingen sin det kommende året, sier Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal

Fondssparerne har høyere utdanning og inntekt

Andelen som sparer i fond er høyere desto høyere jo mer utdanning og inntekt folk har. Fondssparerne har ofte faste spareavtaler, og sparer på bankkonto i tillegg dersom det er rom for det i økonomien. Denne gruppen har også økt sparingen sin som følge av pandemien, og har ofte flere spareformer enn bare fond. 

Flere menn sparer i enkeltaksjer

Det er fortsatt slik at flere menn enn kvinner sparer i aksjer. Og andelen er høyere blant de med høy utdanning og med høy husstandsinntekt.

- Menn har lenge dominert aksjesparingen, men nå kommer kvinner mer og mer på banen for hvert år. Jeg heier på at både menn og kvinner skal få enda mer orden på sparingen sin det kommende året, avslutter Sandmæl.