Slik var årets rekordjulehandel

Selv om det kun ble noen tusenlapper mer enn i 2020, brukte vi hele 18 prosent mer enn normalåret 2019. I snitt gikk det 20.000 kroner per nordmann i julehandelen.

Mens mange spår hvordan julehandelen kommer til å bli, har DNB i tradisjonen tro sett nærmere på hvordan den faktisk var ved å analysere kortbruken til over 1,4 millioner DNB kunder. Julehandelen blir definert som varehandel og kjøp i dagligvarebutikker og Vinmonopolet i Norge fra 1. november til 24. desember.

Nærmer oss 100 milliarder

Befolkningsjusterte tall viser at vi aldri har brukt mer penger på julehandelen. I 2021 brukte vi omtrent 98,5 milliarder kroner. Det er bare noen tusenlapper mer enn rekordåret 2020 (98,1 mrd.), men et stort hopp fra 83,6 millioner i 2019. Selv om vi økte julevarehandelen (ikke inkludert mat og drikke) sammenlignet med 2020, reduserte vi tilsvarende innen øvrig varehandel (mat og drikke).

- Mye privat forbruk som under et normalt år blir lagt igjen i utlandet, blir nå heller brukt hjemme. Det er julehandelen de siste to årene et tydelig eksempel på, sier Ine Oftedahl, direktør for datatransformasjon i DNB.

I snitt brukte vi 20.000 kroner hver på julehandelen i 2021, aller mest gikk på Black Friday.

- I forfjor handlet våre kunder aller mest 22. desember, og slo dermed den tradisjonelt største handledagen, Black Friday. Black Friday tok imidlertid seieren knepent tilbake i 2021, trolig på grunn av stadig strengere tiltak utover desember, forteller Oftedahl.

Enorm vekst i julehandel på nett som følge av korona

Fra 2019 til 2021 viser DNBs innsikt at julehandel på nett har økt med hele 74 prosent. Mellom 2020 og 2021 økte det «kun» 10 prosent, men dette er altså en sterk trend som vedvarer i pandemien.

- Det er tydelig at det første året med korona har endret handlevanene våre, og alt tyder på at forflytningen over til netthandel blir en varig endring, sier Oftedahl. 

Sammenlignet med 2020 reduserte vi fysisk julehandel med kun 2 prosent, men sett oppimot 2019 har vi økt fysisk julehandel med hele 7 prosent.

- Vi bruker generelt mer penger på julen under pandemi enn før pandemi. Varehandel både på nett og fysiske butikker i Norge nyter godt av denne trenden. Likevel ser vi en liten reduksjon i fysisk handel sammenlignet med nivået i 2020, mye grunnet nye restriksjoner og tiltak. Ved siste julehandel  var vi enda raskere med å forflytte oss over på nett enn hva vi så året før, forteller Oftedahl.

Julehandelen starter tidligere og tidligere

De siste årene har kortbruken vært omtrent lik i november og desember. Noe som tyder på at julehandelen fordeles jevnt mellom årets to siste måneder. I 2021 derimot, ble det handlet noe mer i november enn i desember sammenlignet med normalåret 2019.

- Dette er en trend vi tror kommer til å fortsette og forsterke seg de neste årene. Med økt netthandel sprer julehandelen seg mer jevnt utover, mens kortet selvsagt fortsatt går varmt i fysiske butikker i dagene rett før julaften. Mat skal på bordet og nødgavene må handles inn, konstaterer Oftedahl.

Dette handlet vi mest:

Hjem

Elektronikk

Klær, sko og tilbehør

Sport

- Størst andel av budsjettet brukes fortsatt på mat og drikke, mens flest julegaver handles i kategoriene hjem, klær, sko og tilbehør, elektronikk og sport. Listen er ganske lik fra år til år, men i 2021 fikk klær, sko og tilbehør en fin vekst, avslutter Oftedahl.