Statsbudsjettet 2022:

Slik vil Støre-regjeringen endre statsbudsjettet

Støre-regjeringen har gitt klare signaler på hvilke endringer den vil gjøre i det nylig fremlagte statsbudsjettet.

MER ELLER MINDRE SKATT? - Kapittelet for skatt er ikke ferdigskrevet. Her vil det komme endringer, spesielt for de formuende, sier Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 15. okt. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Den forrige regjeringen la fram statsbudsjettet for 2022 tirsdag 12. oktober. Dette budsjettet vil imidlertid ikke stå seg, fordi den nye regjeringen snart vil gjøre endringer i en tilleggsproposisjon.

- Den nye regjeringens merkesaker er allerede flagget i den såkalte Hurdalsplattformen, og disse vil vi nok se igjen i tilleggsproposisjonen som blir klar om en måneds tid, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Slik slår dette ut på lommeboka

Her får du forbrukerøkonomens vurdering av hvilke endringer som vil komme og hvordan disse vil slå ut på lommeboka:

- Som forventet ble det ikke de store skattelettelsene i statsbudsjettet som ble lagt frem 12.oktober, siden den avtroppende regjeringen allerede hadde gjennomført sin skattereform.

Noen får mindre skatt, andre mer

- Som følge av forslagene i statsbudsjettet fikk de fleste omlag 1000 kroner i lavere skatt, mens de med lavere inntekter fikk noe mer.

- For de formuende ble bunnfradraget satt opp fra 1,5 million til 1,6 million kroner. Verdsettelsen av boliger som koster mer enn 15 millioner kroner, øker fra 25 til 50 prosent. Eier du to boliger, øker verdsettelsen på bolig nummer to fra 90 til 95 prosent.

- I tillegg ble det foreslått å øke formuesverdien på fritidsbolig med 10 prosent samt å senke verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer, driftsmidler mv.) med ytterligere 5 prosentpoeng, til 50 prosent. 

Men med ny regjering er nok ikke kapittelet for skatt ferdigskrevet. Her vil det komme endringer, spesielt for de formuende:

- Den nye regjeringen sier at personer med lønn under 750.000 kroner i året skal betale mindre i skatt, mens de som tjener over skal betale mer. 

Mens Solberg-regjeringen ikke endret på skattesatsen på formue, gjør nok Støre-regjeringen det, slik:

- Skattesatsen på formue økes fra 0,85 til 1,1 prosent. Samtidig ønsker de å øke bunnfradraget til 1,7 millioner kroner, noe som betyr at de med formue på inntil 1,7 millioner kroner skal slippe å betale formuesskatt. Er formuen din over 20 millioner kroner, kan du få en enda høyere skattesats på formue på 1,3 prosent.  

Verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer, driftsmidler) kan øke. 

- Denne har tidligere blitt satt ned i flere omganger, men kan nå øke igjen, fra 50 til 80 prosent, hvis den nye regjeringen får det som den vil. 

Fergebilletter kan bli enda billigere

Det blir billigere å ta ferge for dem som benytter seg av riks- og fylkesfergesambandene. Den forrige regjeringen foreslår i statsbudsjettet takster som er cirka 17,5 prosent lavere enn takstnivået 1. januar 2021, eksklusive merverdiavgift.

- Med ny regjering på plass kan fergebillettene blir enda billigere. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å halvere fergeprisene i Norge. I øysamfunn uten annen forbindelse enn ferge vil de gjøre overfarten gratis. I tillegg ønsker de å gjøre ferge gratis på strekninger der det er færre enn 100.000 passasjerer årlig. 

Dyre elbiler blir enda dyrere

I tråd med klimaplanen skal det bli dyrere å forurense. Derfor økes Co₂-avgiften.

Dette ble foreslått av den forrige regjeringen i statsbudsjettet som ble lagt fram 12. oktober:

  • Bensin og diesel får økt avgift. Kjører man 12.000 kilometer i året, utgjør det i underkant av 300 kroner. 
  • Ved kjøp av ny bil foreslår regjeringen å øke satsene i CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler og å stramme inn særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Særlig hybridbiler får kraftige avgiftsøkninger fra 20.000 til over 80.000 kroner.
  • Bensin-, diesel- og hybridbiler får økt avgift ved kjøp (engangsavgift).
  • Elbiler får omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift (876 kroner årlig).
  • Fritaket fra merverdiavgift for elbiler foreslås videreført ut 2022.

I Hurdalsplattformen slår imidlertid den nye regjeringen fast at avgiftene på drivstoff ikke skal øke, så dette kan endres. 

- Momsfritaket for elbil ønsker de å videreføre, men kun for elbiler som koster mindre enn 600.000 kroner.

- Sannsynligheten for at dette skjer fra nyttår er ganske stor. Det betyr altså at en elbil som koster 700.000 kroner, vil få ilagt moms på 25.000, slik at den nye kostnaden på bilen blir 725.000 kroner. De som bestiller før årsskiftet kan får en ekstraregning i fanget om bilen leveres på nyåret. 

- Samtidig slår den nye regjeringen fast at avgiftene på fossildrevne biler økes, slik at elbilenes konkurransefordelen opprettholdes. 

Barnehage og SFO kan bli billigere

Støre-regjeringen vil redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003. Dette skal skje i løpet av 2022, så det må fremmes i tilleggsproposisjonen i november eller senest til våren i revidert nasjonalbudsjett. 

I statsbudsjettet for den forrige regjeringen la fram 12. oktober, foreslås det flere tiltak for å styrke tilbudet mot lavinntektsfamilien, blant annet foreslås det å bevilge 51,5 mill. kroner til gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

- Nå kan det komme flere endringer på SFO fordi Arbeiderpartiet ønsker å innføre gratis SFO. I første omgang for alle førsteklassinger.  SV vil imidlertid at SFO / AKS skal være gratis for alle barn.

- Arbeiderpartiet ønsker også å få søskenmoderasjon for familier som har barn i både barnehage og SFO.

Kontantstøtten kan bli endret

- Det ble ikke gjort noe med kontantstøtteordningen i årets budsjett, men denne ordningen ønsker nok den nye regjeringen endre, avslutter forbrukerøkonomen.